Debatt
Bedre helsekompetanse vil forebygge selvmord blant unge
I fjor tok 125 mennesker mellom 0 og 29 år livet sitt i Norge. 24 av dem var 19 år eller yngre. Det er alltid en tragedie når et ungt menneske mister livet. Det er en dobbel tragedie når manglende kunnskap om hvordan man skal takle livets nedturer kan utløse et selvmord.
For ungdommer kan normale negative livshendelser hope seg opp. Da kan mangelen på erfaring og verktøy få problemer til å framstå som uløselige. Vanskelige livshendelser kan føles enormt vanskelige å bære – spesielt når man ikke tidligere har opplevd det.
Hjernen er ikke ferdig møblert før vi er rundt 25 år, og inntrykk og opplevelser kan ofte føles veldig intense. Kombinert med dårlig impulskontroll og en skranten verktøykasse på hvordan man skal takle det som oppleves som en livskrise, kan noe som er forbigående og normalt vokse seg til noe som føles uopprettelig.
Unge mangler grunnleggende kunnskap
For tre år siden fikk vi en ny handlingsplan for selvmordsforebygging. Så langt har planen hatt liten effekt. Totalt gikk selvmordstallene noe ned fra 2021 til 2022, men for aldersgruppen 0–29 år var det 0 prosent reduksjon. Også i 2021 var det altså 125 mennesker med livet foran seg som tok selvmord.
Det er for mange unge som mangler grunnleggende kunnskap om hvordan psykisk helse fungerer og hva slags verktøy vi må ta i bruk for å identifisere og løse ulike problemer. Nå må vi sette unge bedre i stand til å
Det er vår jobb å hjelpe dem med verktøy slik at veien ut av krisene blir tydeligere og kortere. Det kan la seg gjøre ved hjelp av enkle grep og politisk vilje.
YAM må prioriteres
Nasjonalt forum for forebygging av selvmord ble opprettet for to år siden for å jobbe fram en anbefaling om hvilke av de 61 tiltakene fra handlingsplanen som skulle prioriteres. For ett år siden oversendte forumet én krystallklar prioritering til Helsedepartementet. Valget falt på å anbefale at tiltaket YAM (Youth Aware of Mental Health), som skal gi alle skoleelever i alderen 13–17 år bedre kunnskap om psykisk helse, rulles ut på alle skoler i Norge.
Programmet er skreddersydd for skoleelever og fremmer samtale og diskusjon, utvikler ferdigheter for å møte livets vanskeligheter samtidig som det øker kunnskap om psykisk helse. Gjennomføringen tar totalt fem timer.
Forskning viser at YAM virker. YAM har vist seg å halvere frekvensen av selvmordstanker og selvmordshandlinger etter bare 12 måneder. Det reduserte i tillegg frekvensen av depressive tilstander og tanker med 30 prosent sammenlignet med kontrollgruppen.
Verktøykasse for psykisk helse
For ungdommer er det ofte sånn at når normale negative livshendelser hoper seg opp, kan mangelen på erfaring og verktøy få problemer til å framstå som uløselige. Det er vår jobb å hjelpe dem med verktøy og kunnskap slik at veien ut av krisene blir tydeligere og kortere. Det haster å bedre den psykiske helsekompetansen for de unge.
Da må vi rette innsatsen inn mot steder ungdommene faktisk befinner seg, så vi vet at vi treffer bredt og godt.
Skolen er det eneste stedet vi treffer alle, og et kunnskapsbasert program som YAM vil redde liv og øke sannsynligheten for at flere ber om hjelp fordi «overlevelsesredskapene» blir gjort tilgjengelig for alle.
Takle negative tanker
YAM er unges bilbelte i selvmordsforebygging. Det er også en verktøykasse i møte med kjente psykologiske mekanismer.
Vi mennesker har rundt 60.000 tanker i løpet av et døgn. Rundt 80 prosent av disse tankene er av negativ karakter. «Det går nok ikke», «jeg er ikke god nok», «han er sikkert sur på meg», «jeg klarer det ikke» … Vi kjenner oss alle igjen i hvordan slike negative tanker kan sette preg på dagen. Det sier seg selv at det kan være vanskeligere å finne veien ut av negative tankemønstre når man er umoden og mangler livserfaring.
I forbindelse med Verdensdagen for forebygging av selvmord 10. september, håper vi at finansiering og samarbeid mellom departementene for å implementere YAM på nytt blir et tema. Vi har ikke råd til å la være når vi vet det virker.