- Behold hvilepulsen i bibeldebatten
Teolog Sverre Bøe maner til å unngå slagordene i debatt om bibeltroskap. Selv har professoren beholdt bibelsynet han fikk med seg fra bedehuset.
Publisert
Sist oppdatert
Den siste måneden har debatten om bibelsyn gått varmt i avisen Dagen. Faller Bibelen sammen som en rad dominobrikker hvis først én historisk detalj viser seg å være feil? Eller kan en med bibeltroskapen i behold åpne for at den kan inneholde unøyaktigheter?
Sverre Bøe, teolog og professor ved Fjellhaug internasjonale høgskole, oppfordrer til hvilepuls. Han tror selv at kirken sitter med en Bibel uten selvmotsigelser.
Annonse
Kirken kan ha gjort feil i en del ting, men i dette tilfellet er han overbevist om at konklusjonen ble den rette. I møte med andre kristne vil han unngå slagordene.
- Jeg synes ikke slagord som fundamentalist eller liberal åpner særlig godt for en ærlig samtale. Jeg strever med helt å unngå slagordet liberal, men innser at det ofte blir nettopp det - et ord vi slår med. Oss kristne imellom synes jeg heller vi skal drøfte bibelsyn - hva vi tror om Bibelen.
Samme syn
Selv har professoren ikke skiftet ut bibelsynet han fikk på bedehuset etter at han ble teologisk doktor og professor. Han underviser ikke på noe punkt et annet bibelsyn i forelesningssalen enn på et kveldsmøte på bedehuset, sier han. Men han innrømmer at han skulle ønske at en også på bedehuset hadde stanset litt oftere for avsnitt som Luk 1,1-4, der Lukas sier at han har gransket kildene og overleveringene nøye før han forfattet sin Jesus-biografi.
- Bibelen viser oss selv at bibelteksten om Jesus vokser frem også av historisk granskning av kildene. Men for all del, veiledet av Den hellige ånd, slik at Lukas ikke gjorde noen feil.
Lytter gjerne
Han innrømmer at synet om at Bibelen ikke er selvmotsigende kan være krevende. Men han minner om at ikke alt er slik det ser ut ved første øyekast. Flere ganger har forskningen «påvist» feil ved Bibelen som har blitt rettet opp igjen.
- Det må være slitsomt å gjøre siste forskningsfunn til sin veileder.
Annonse
- Men er det ikke vanskelig å se for seg at for eksempel jordens alder skal revideres i retning av seks tusen år?
- Jeg tror ikke jeg har hørt siste ord i saken, men lytter gjerne til alle forskningsinnspill. Men et motspørsmål kunne være interessant. Kunne Gud klare å skape trær med årringer eller fjell med fossiler? Klarer han å lage naturlover der organismer blir til fossiler kan han vel lage ferdige fossiler også som prototyper?
Gjør vondt
Sverre Bøe er enig i at slike teorier kan virke søkte. Derfor understreker han at slike forklaringsforsøk aldri må få status som en del av bibelbudskapet.
- Tror du det blir det for noen?
- Helt klart. Det gjør jo så vondt å sitte og høre på til dels fordummende og billige utsagn, ofte ytret for å latterliggjøre meningsmotstandere. Jeg har sikkert selv kommet i skade for å gjøre det samme. Som lærere og forkynnere har vi et enormt ansvar for ikke å binde mennesker til våre forklaringer.
- Er det en fare at vi vil ha alt til å gå opp?
- Ja, det er en fare. Det vet jeg noe om, fordi jeg kjenner på det selv. Jeg inviterer gjerne studentene til å mobilisere all kritisk tankekraft mot mine forsøk på å tolke tekster. Bibeltekstene er alltid sjef. Ikke jeg, sier Bøe. Men han tror hovedproblemet for norsk kristenliv er at frykten for fundamentalisme blir en brekkstang til egenprodusert teologi.
Annonse
Fasiten
Hva tenker den erfarne akademikeren og avholdte forkynneren om spørsmål som hvorvidt hendelser og personer i Det gamle testamentet er historisk korrekte?
- Enkelt sagt vil jeg lese GT slik Jesus og apostlene gjorde det. Det nye testamentet gir oss fasiten på en del spørsmål vi ut fra Det gamle testamentet isolert sett kan virke uavklart.
For eksempel kan det ut fra Det gamle testamentet isolert være vanskelig å si hvem den lidende tjeneren som omtales i Jesaja 53 egentlig er. Men i lys av Det nye testamentet blir det langt lettere.
- Det betyr at når Jesus viser til Jona som historisk person ( Matt 12,70-41) så tror jeg at Jona er en historisk person. Det er et viktig spørsmål. Hvis Jesus hadde henvist til Jona som en myte, så ville det forpliktet oss motsatt vei.
Han legger til at apostlene selv avviser myter og forankrer hendelser i historien.
Ikke fundamentalistisk
Selve begrepet «fundamentalisme» går tilbake til USA og en protestantisk bevegelse fra slutten av 1800-tallet. En formulerte noen grunnleggende - fundamentale - læresetninger som Bibelens ufeilbarlighet og en avvisning av historisk-kritisk bibelforskning, forteller Geir Otto Holmås, som er førsteamanuensis ved Det teologiske Menighetsfakultetet.
Annonse
- Menighetsfakultet ble opprettet i 1907 som en reaksjon på tilsettingen av en liberal professor på Teologisk fakultet. Men selv om enkeltlærere, som Carl Fredrik Wisløff, har hatt et fundamentalistisk bibelsyn inntok institusjonen aldri dette synet. Man så på historisk-kritisk metode som viktig for vitenskapelig bibelforskning.
Feil problem
Holmås sier fundamentalismen i møte med bibelkritisk teologi tar det protestantiske mottoet «Skriften alene» til sin ytterlighet.
- En kan godt si at fundamentalisten er en speilvending av den hyperrasjonalistiske teologen. Sånn sett er den også på sett og vis utdatert, fordi rasjonalismen problematiseres innenfra i postmoderniteten. Klassisk kristen teologi er ikke mindre under press i dag, men å møte dette med bibelfundamentalisme er feilslått.
- Hvor står kampen?
- Mot den ekstreme subjektiviteten. I dag fremholdes det veldig ensidig at all kunnskap og alle våre virkelighetsfortolkninger, også våre bibeltolkninger, grunnleggende sett er noe vi konstruerer ut fra vårt ståsted i et bestemt sosialt og kulturelt fellesskap. Åpenbaringstanken har trange kår. Det skaper utfordringer for forkynnelsen, som mister eksistensiell kraft, sier han.
DAGEN
