Bekjempe fordommer, ikke forsterke dem

Dagens oppslag 14.02. om avsløringer av feil og fordommer om middelalderen og kirken i superbestselgeren «Sofies verden» har fått flere til å forstå behovet for å utfordre læremidler og litteratur på slike temaer.

Både Skaperkrafts faglige leder Øyvind Håbrekke og filosofiprofessor Torstein Theodor Tollefsen støttet at fordommer mot kristendommen er ganske utbredte. Slik Tollefsen understreker, er det ikke uvanlig å høre at kristendommen ikke har ført med seg noe av verdi, men i stedet har vært en undertrykkende makt som motsetter seg kunnskap.

Enkelte reagerte imidlertid når han på spørsmål om hva som særlig bidrar til misforståelsen om at tro og vitenskap ikke kan forenes, svarte at det er kristne som tror verden bokstavelig talt ble skapt på seks dager, og ateister som ikke leser historiske kilder.

Dermed blander både misjonsprest Axel Lundholm Saxe og bibelskolerektor Per Bergene Holm kortene når de på går ut mot Tollefsen og Håbrekke ved å kritisere evolusjonslæren og kristne som hevder det ikke er en motsetning mellom tro og fag. For spørsmålet som ble stilt var ikke om evolusjonslæren er rett, eller om «naturvitenskapens verdensbilde» strider mot kristendommen, men hva som skaper fordommer mot kristne.

Ja, vi må vurdere premisser for forskning og verdensbilder. Et kristent verdensbilde vil alltid legge til grunn at vi er skapt av Gud, selv når han gjør det helt naturlig gjennom foreldre og forfedre i utallige generasjoner. Troen på en trofast Gud som holder sine løfter har vært avgjørende for troen på naturlover og dermed for fremveksten av en bærekraftig naturvitenskap.

Dermed kan kristne også i dag drive naturvitenskap uten å ha hodet under armen. Vi kan likevel ikke forvente et helt og holdent kristent verdensbilde som basis for læremidler i en offentlig skole.

Fagsjekk er nødvendig. Vi trenger å evaluere læremidler og populærvitenskap i lys av forskning. Fagkritikk er noe annet: kritisk søkelys på metodikk, ideologi eller verdensbilder som kan skape feil og skjevheter.

En slik kritikk kan være både krevende og viktig, også for biologi, enten temaet er evolusjon eller kjønn. Effekten er imidlertid ikke uavhengig av hvem som bedriver den. Uten troverdighet og kompetanse er det vanskelig å få gjennomslag. Kritiserer teologer biologi, etterlater det sjelden bedre inntrykk enn når en ateistisk biolog som Dawkins kritiserer teologi.

I tillegg kan det fort forsterke fordommer. Myten om kirkens lange kamp mot vitenskapen vokste for alvor fram i andre halvdel av 1800-tallet. En av grunnene var nettopp enkelte teologers motstand mot evolusjonslæren, slik for eksempel Jeffrey B. Russel poengterer i klassikeren Inventing the Flat Earth – Columbus and Modern Historians.

Står teologer i dag fram med fagkritikk av naturvitenskap, spiller det ofte liten rolle hva man sier. Alt tolkes i lys av det store bildet: Teologers kamp mot en vitenskap som truer deres tro.

Nettopp derfor er et nettsted som fagsjekk.no så viktig. Skal vi motvirke det store bildet og få en bedre skole og offentlig samtale, må vi avsløre feil og myter i populærvitenskap og læremidler.