Bekrefter helbredelser evangeliets sannhet?

En søndag morgen i en pinsemenighet i byen Briansk i Russland kom en eldre dame frem til plattformen for å vitne. To dager tidligere hadde jeg bedt om helbredelse for hennes ører som var døve, pluss for et av hennes øyne. Gjennom en døvetolk fortalte hun at nå kunne hun høre lyden av bilene og bussene, ikke bare se dem. I tillegg hadde hennes øye blitt helbredet. Hun hadde mistet synet på dette øyet da hun reiste med en tettpakket buss noen måneder tidligere og fikk et fiskeredskap til en gutt i øyet. Nå derimot, så hun bedre med dette øyet enn med det andre.

Dette er ett eksempel på helbredelser som jeg har fått være vitne til. I den globale pinsekarismatiske bevegelsen som jeg tilhører, er det viktig å formidle sannheten om Jesus som helbrederen. En grunn til dette er at helbredelser og undergjerninger er med å bekrefte evangeliets sannhet, slik det sies i Markusevangeliets siste vers: «Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet med de tegn som fulgte med.» Mark 16,20)

Men hvordan kan man, med tanke på dagens medisinske vitenskap, tale om at helbredelser er med å bekrefte evangeliets sannhet? Jeg drøfter dette i en artikkel i Scandinavian Journal of Leadership and Theology med overskriften «Do Healings Confirm the Truth of the Christian Gospel?» (Vol. 10, 2023, https://doi.org/10.53311/sjlt.v10.87) Her tar jeg opp noen punkter fra artikkelen.

Det bekreftende perspektivet

Ifølge Det nye testamentet både manifesterer og bekrefter helbredelser, inklusive demonutdrivelser, Guds rikes nærvær. Jesus sa at hvis det var ved Guds Ånd han drev ut de onde åndene, da hadde jo Guds rike kommet (Matt, 12,28). Samtidig er det slik at Guds rike er her på en foreløpig måte, ikke fullt ut. Det er tale om et allerede – og et ennå ikke.

Vi kan sammenligne det med snøklokkene som blomstrer tidlig på våren. De både manifester og bekrefter at våren er kommet, og samtidig taler de om at mere av våren vil komme. I tråd med dette refset Jesus byer som Kapernaum og Betsaida fordi de ikke hadde omvendt seg, på tross av de kraftige undergjerninger de hadde vært vitne til (Matt 11,20-24).

Helbredelser og medisinsk vitenskap

Men hva så med helbredelser sett i lys av vår tids medisinske vitenskap? Det er ingen tvil om at mange helbredelser ved bønn kan forklares medisinsk, altså gis naturlige forklaringer. Dette hindrer ikke at man kan se på disse helbredelsene som bønnesvar. Gud har både skapt og bruker naturens lover og mekanismer.

Imidlertid skjer det også hva vi kan kalle ekstraordinære helbredelser som ikke kan gis noen medisinsk forklaring, i hvert fall ikke ut fra dagens medisinske viten. Craig S. Keener har skrevet to bøker hvor han drøfter dette spørsmålet (Miracles: The credibility of the New Testament accounts, 2011 og Miracles today, 2021). Han diskuterer en rekke konkrete eksempler på helbredelser. Typiske måter å gi naturlige forklaringer på er å peke på psykosomatiske mekanismer, som placebo-effekten, eller å si at det handler om feildiagnose, eller at det er en «spontan» helbredelse.

Det er ingen tvil om at det psykosomatiske spiller en stor rolle for sykdom og helse, og placebo-effekten er veldokumentert gjennom forskning. Men som Keener påpeker: Når åpenbart organiske tilstander er blitt legt, synes det reduksjonistisk å forklare alle disse tilfellene psykosomatisk. I sine bøker gir han er rekke eksempler på ekstranormale helbredelser, blant annet av spedbarn og oppvekkelse av døde.

Når det gjelder feildiagnose, er det åpenbart at dette forekommer. Men, som Keener sier, å avfeie enhver ekstraordinær helbredelse med å hevde at det dreier seg om en feildiagnose, er å la ens filosofiske forutsetninger bestemme konklusjonen. Da strekker man grensene for sannsynlighet for langt, spesielt når det handler om mange tilfeller og diagnoser stilt av flere leger.

Et av tilfellene Keener nevner gjelder en kvinne som hadde lidd av alvorlig epilepsi fra hun var 6 til hun var 26 år. Etter forbønn var hennes EEG normalt. Legene som hadde vanskeligheter med å tro det hele, testet henne to ganger de følgende ukene. Til slutt konkluderte de med at hun var frisk, men mente at hun var feildiagnostisert og feilbehandlet i 20 år. Keeners kommentar er at de heller ville risikere en rettssak for feilbehandling enn å innrømme at det kunne handle om guddommelig helbredelse.

Et annet eksempel Keener gir, er en medisinerstudents arm med et dypt sår, 10-15 cm bredt. Tilstanden var så alvorlig at armen måtte amputeres. Men etter forbønn, dagen før operasjonen, ble armen helbredet i løpet av natten. Det var bare en liten svart flekk igjen. Likevel kalte en av legene det som hadde hendt en «spontan helbredelse». En medstudent til denne medisinerstudenten, som var øyenvitne til det hele, fortalte Craig om helbredelsen.

Som Keener sier, det å klassifisere alle data på en slik måte at de passer med en naturalistisk forklaringsmodell mørklegger alt bevismateriale som kan komme i konflikt med en slik modell.

«Naturalism-of-the-gaps»

I denne forbindelse tar Keener opp det såkalte «god-of-the-gaps» spørsmålet. Man kan hevde at selv om det ennå ikke finnes en naturalistisk forklaring på en ekstraordinær helbredelse, kan man en dag finne en slik forklaring. Keener innvender imidlertid at denne påstanden innebærer en form for «naturalism-of-the-gaps»-forklaring, at en naturalistisk forklaring venter på å bli oppdaget. Det er en logisk feilslutning å hevde at fordi noen påståtte guddommelige helbredelser kan gis naturlige forklaringer, så kan alle slike helbredelser forklares på denne måten. Et slikt resonnement betyr at man generaliserer på grunnlag av enkelttilfeller.

Ekstraordinære helbredelser, som det er gitt eksempler på ovenfor, representerer anomalier for det naturalistiske paradigmet, og som derfor innebærer en utfordring for dette paradigmet. Jo flere anomalier, jo større blir utfordringen. Som Keener påpeker, det er tale om et mønster som stadig gjentar seg. Slike helbredelser skjer i forbindelse med forbønn; uten bønn skjer de ikke. Imidlertid er det typisk at kravet til bevismateriale skjerpes mer og mer fra naturalistisk hold. Intet argument synes å være tilfredsstillende. Det er en parallell til filosofen Hume’s måte å argumentere på. Han har på forhånd (a priori) utelukket muligheten for mirakler. Dermed blir hans argumentasjon en sirkelargumentasjon.

Den vitenskapsfilosofisk tenkning

Som Alister McGrath påpeker, den vitenskapsfilosofiske tenkning har beveget seg bort fra en positivistisk tilnærming hvor man mener at vitenskapen bør kunne gi udiskutable bevis for de teorier som fremmes. Det er heller slik at vitenskapelige data kan tolkes på ulike måter, og de ulike tolkningene kan påberope seg bevismateriale som støtter deres tolking. Vi tenker at vi ser verden slik den egentlig er, men forholdet er heller at vi ser den gjennom mentale kart vi bringer med oss. Derfor blir vår observasjon en tolkning av det vi ser.

Den metoden McGrath anbefaler er, ved å trekke slutninger, å komme frem til den beste forklaringen på helheten av det man observerer (inference to the best explanation). Dette krever en helhetstenkning hvor alle elementer av det man observerer, tas i betraktning. Det McGrath her sier, er en parallell til blant annet Thomas Kuhns understrekning av paradigmets prioritet i den vitenskapelige forskning (The Structure of Scientific Revolutions, 1970.)

Når man ser på det kristne paradigmet, den kristne forståelsen av tilværelsen, må man gjøre det ut fra en helhetstenkning. Alle faktorer må tas i betraktning. Ut fra en tilnærming av «inference to the best explanation» hevder jeg at det er den kristne tro som gir den beste forklaring på virkeligheten. Den lar oss for eksempel forstå hvorfor naturen, skapt av Gud, er så velordnet.

Det kristne budskapet gir oss svar på våre dypeste eksistensielle spørsmål. Vi forstår at det er fordi vi er skapt i Guds bilde at vi mennesker er så unike som personlige vesener. Og mirakler, som ekstraordinære helbredelsesunder, er helt i tråd med Guds virkelighet, slik Bibelen beskriver den for oss. I min artikkel i Scandinavian Journal utdyper jeg dette temaet.