Bekymringsfull økning i barn som ønsker å endre kjønn

I fjor ble 268 barn og unge som ønsker å endre sitt biologiske kjønn henvist til Rikshospitalet. Det er 13 prosent flere enn året før. Disse fortjener god faglig oppfølging. Det får de ikke ved å desentralisere behandlingen.

Likevel presser altså flertallet i det norske politiske miljø på, i strid med vår fremste faglige ekspertise, for at flere skal få tilgang til en omstridt medisinsk behandling.

Uforsvarlig å desentralisere

Tanken fra partier som har foreslått å desentralisere behandlingstilbudet er at det skal bli lettere å få en såkalt kjønnsbekreftende behandling, ved at tilbudet etableres over hele landet.

KrF mener at disse barna, som står i en svært krevende situasjon i sitt liv, fortjener riktig og trygg faglig oppfølging. Vi velger derfor å lytte til Norges fremste faglige eksperter på området fra Folkehelseinstituttet, Rikshospitalet og Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatri som alle sier at et desentralisert behandlingstilbud er uforsvarlig.

Flere kjønnskategorier er ikke løsningen

De advarer mot å liberalisere tilgangen til en behandling som er irreversibel og har store konsekvenser, uten at man har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å gjøre det.

Dette underbygges også av en ny rapport fra Ukom som kom tidligere denne måneden. Den peker på at det er stor variasjon i hvilke tilbud og hvilken kompetanse som tilbys ulike steder i landet. Det er utfordringer med å etablere et desentralisert tilbud på et smalt og komplekst fagfelt. KrF mener det er viktig å sikre barn og unge med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori trygghet og et sterkt faglig tilbud.

Restriktiv utvikling i tradisjonelt liberale land

Sverige og andre land som tidligere har hatt en liberal behandlingspraksis, har nå blitt langt mer restriktive. Etter en grundig gjennomgang av forskningen på området har Sverige strammet kraftig inn på regelverket, og nå gis kjønnsbekreftende hormoner og pubertets-blokkere kun unntaksvis til personer under 18 år.

Det er bestemt at alle skal få psykososial støtte før man eventuelt får annen hjelp. Kunnskapen om at kjønnsbekreftende behandling for noen fører til svekket helse og livskvalitet eller skade hos unge voksne, er en viktig grunn til innstrammingen.

Lytt til fagmiljøene

Når ekspertene peker på at det er fare for feilbehandling av barn og unge, mener KrF at vi må lytte til de faglige motforestillingene. Jeg er bekymret for den store økningen i antall barn som ønsker å endre kjønn.

De siste årene har vi også sett en kraftig vekst i antallet unge jenter fra 13 til 17 år som kjenner på kjønnsdysfori først i tenårene.

Både i Sverige og blant norske fagfolk påpekes det at man vet for lite om bakgrunnen for denne utviklingen, og man har også for lite forskning om hvilken behandling som er best.

Likevel presser altså flertallet i det norske politiske miljø på, i strid med vår fremste faglige ekspertise, for at flere skal få tilgang til en omstridt medisinsk behandling.

KrF mener vi må ha en føre var-holdning i spørsmål om inngripende, irreversibel behandling som det fortsatt er alt for lite forskning rundt.