Meninger
Belys slaveriet
Publisert
Sist oppdatert
Rundt 50 millioner mennesker lever i dag under slavelignende forhold. 28 millioner i tvangsarbeid og 22 millioner i tvangsekteskap.
«Det er sjokkerende at situasjonen for moderne slaveri ikke blir bedre», sa ILOs generaldirektør Guy Ryder i anledning en ny rapport som kom i september. Ja, det er virkelig sjokkerende, at antallet mennesker som lever som om de var slaver har økt med ti millioner de siste fem årene.
Annonse
«Belys slaveriet» har vært tema for Global uke som er et initiativ fra kirkene i Norge, samlet i Norges Kristne Råd, for å belyse global urettferdighet sammen og samtidig under en fast årlig uke og med særlig vekt på moderne slaveri.
Dette gjør vi fordi det å arbeide mot urettferdighet og utnyttelse hører naturlig med i vår kristne tro. Det er en naturlig konsekvens av vårt menneskesyn og kristne fellesskap har et stort potensial til å påvirke og bidra til endring.
Vi forsøker å bidra til forebygging og bekjempelse gjennom å dele kunnskap, finne motivasjon og inspirasjon i kristen tro, i menneskerettighetene og bærekraftsmålene, og gjøre folk kjent med konkrete handlingsalternativer i hverdagen.
Året vi har vært gjennom har vist oss at slaveriet trenger å belyses mer enn noen gang. Vi ser at utviklingen viser klare negative tegn: Store deler av verden sliter fremdeles med ettervirkningen av pandemien. Den har ført til at andelen fattige globalt har økt for første gang siden 1998, og også i Norge har flere fått dårligere råd.
I flere regioner er det større matusikkerhet, og andelen mennesker som legger på flukt fra krig og klimaendringer øker. Dette sammen med andre faktorer gjør mennesker desperate i jakten på et levebrød for seg og sine. De er dermed også mer utsatt for å bli utnyttet.
Krigen i Ukraina har hatt en særlig negativ innvirkning på ulike grupper, særlig kvinner og jenter. De er særlig risikoutsatt for utnyttelse, sammen med migrantarbeidere og flyktninger, urfolk og etniske og religiøse minoriteter, personer med funksjonsnedsettelse og personer som lever i områder preget av konflikt, korrupsjon og klimaødeleggelser.
(...) andelen mennesker som legger på flukt fra krig og klimaendringer øker.
«Vi vet hva som må gjøres, og vi vet at det kan gjøres», sa ILO-sjefen. «Effektiv nasjonal politikk og regulering er grunnleggende for å få til dette.» Men regjeringer kan ikke gjøre det alene, fortsatte han, og forklarte at internasjonale standarder gir «et godt grunnlag», og at det er nødvendig med en «alle mann på dekk»-tilnærming. Fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner, sivilsamfunn og vanlige mennesker har alle viktige roller å spille, understreket han.
I juli trådte den nye Åpenhetsloven i kraft. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i produksjon av varer og levering av tjenester.
Annonse
Loven gir allmennheten – inkludert oss vanlige forbrukere – en ny rettighet: Vi kan stille spørsmål til virksomheter om arbeids- og lønnsforholdene for de som leverer en vare eller en tjeneste, og har krav på et sannferdig svar innen tre uker. De må gi tilgang til informasjon om hvordan de viser aktsomhet og håndterer eventuelle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Selskapene har det største ansvaret, men vi har også et medansvar som forbrukere. La oss gripe denne nyvunne muligheten – og retten – til å holde norskregistrerte selskaper ansvarlige.
Virkelig medfølelse fordrer ikke bare at vi ser og støtter den som lider, men at vi også ser på grunnårsakene. Da må̊ vi våge å belyse grådigheten og grenseløsheten som holder mennesker i utnyttelse.
Jesus løfter fram de sultne, tørste, de fremmede, de nakne, de syke, de fengslede og kaller dem sine minste søsken. Han identifiserer seg så dypt med dem at han sier: Det dere gjorde, eller ikke gjorde – mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort, eller ikke gjort, mot meg.
