Benestads evangelium er et annet evangelium

Teater Innlandets oppsetning «Evangeliet etter Jesus, himmelens dronning» har skapt høye bølger selv om nesten ingen har sett den. Men Dagen har nå vært til stede ved en prøveforestilling av stykket som skal ha norsk premiere på søndag. Og vi kan som første norske avis gi et innblikk i hva som faktisk vil møte publikum i Domkirkeruinene på Hamar.

La det være sagt med en gang: Det er lett å forstå at dette er et stykke som er egnet til å skape sterke reaksjoner blant mange kristne. Men kanskje ikke bare - og heller ikke først og fremst - av de grunnene man skulle tro.

Joda, det er spesielt at Jesus fremstilles som kvinne eller som transperson eller som begge deler. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva som gjelder. Og kanskje er det akkurat det som er meningen, å skape denne kjønnsforvirringen.

Det som i alle fall er sikkert, er at denne Jesus-figuren er skeiv. Som Benestads Jesus selv sier i stykket: «Jeg var alltid skeiv, jeg er alltid skeiv og jeg vil for alltid være skeiv. Fra nå og til evig tid».

Dronningriket og Den bortkomne trans – slik er Benestads trans-teater

Men det er altså likevel andre deler av innholdet i stykket som er enda vanskeligere å svelge. For det evangeliet etter Jesus, himmelens dronning som vi får presentert, er et evangelium helt uten frelse. Benestads Jesus sier rett ut at han ikke kan forsone syndene våre. Vi er alle dømt til å dø for våre egne synder.

Mer om det senere.

Forestillingen starter med at den kjente sexologen og transpersonen Esben Esther Pirrelli Benestad (73) kommer frem på scenen ikledd en lyseblå kjole med et blekrosa matchende sjal. Og gjennom hele den en time lange forestillingen er det bare Benestad som står der og fremfører den lange utenatlærte teksten, kun avbrutt av enkelte musikalske innslag.

Det er en prestasjon, det skal Benestad ha.

Og Benestad presenterer seg altså som Jesus. Først holder Jesus-skikkelsen det vedkommende kaller en preken som dreier seg om hvor mye vi alle egentlig har misforstått det kristne budskapet. Altså, ganske ordinær kritikk av kirke og organisert kristenliv, som vel egentlig har vært gjort bedre og mer originalt før.

Men, i hvert fall, vi har ikke skjønt troens egentlige poeng og nå skal Benestads Jesus forklare oss.

Og for å gjøre det benyttes blant annet lignelser fra Det nye testamentet. Det vil si, de endres ganske mye for å passe inn i forestillingens underliggende budskap. Lignelsen om den fortapte sønn blir i manusforfatter Jo Cliffords omskrivning til en sønn som finner ut han egentlig er datter, altså en transperson. Og i Benestads utgave er det ikke sønnen som forlater faren, men faren som kaster ham ut fordi han ikke vil ha en transperson i familien.

Går sju runder rundt byen i tro på at teaterstykket skal falle

Det fremføres også egne versjoner av Bergprekenen, Fader Vår og av nattverdens innstiftelsesord. Men det er kanskje i fremstillingen av skapelsen, Jesu komme til jorden og hans død på korset at vi kommer nærmest innpå den egentlige teologien i stykket, hvis vi kan bruke et slikt uttrykk.

For i skapelsen tok «min mamma», som Benestads Jesus kaller Gud, det himmelske lyset og plasserte en liten del i oss.

– Det er et lys inne i hver og en av oss. Og vår jobb er å slippe det ut slik at det kan skinne, forkynner teaterstykkets Jesus.

Siden det guddommelige lyset er i oss, så trenger vi ingen frelse. Denne utgaven av Jesus kom ikke for å frelse, men for å minne oss om det lyset vi har i oss. Og derfor er det heller ikke så nøye med hvilket opphav denne Jesus har. For han har ikke en guddommelig opprinnelse, ingen inkarnasjon, ingen jomfrufødsel.

– Vår unnfangelse var ulastelig for den skjedde gjennom sex, slår Benestad-Jesus fast.

I korsfestelses-scenen avviser Jesus bestemt at han dør for at syndene våre skal bli forsonet.

– Jeg kan ikke gjøre det. Deres synder er deres synder. Mine synder er mine. Og vi skal alle henge på våre kors.

En klarere fornektelse av sentrum i den kristne tro er det vel vanskelig å finne. Uten tilgivelse for syndene, uten forsoningen, uten Jesu frelsesverk er vi alle fortapt.

Slik sett er «Evangeliet etter Jesus, himmelens dronning» slett ikke noe gledesbudskap. Det blir et mørkt stykke uansett hvor mye Benestads Jesus messer om et angivelig guddommelig lys inni oss.

Men på en måte er det jo også helt riktig det som hevdes i stykket. Denne Jesus-figuren verken vil eller kan dø for våre synder.

Men virkelighetens Jesus Kristus, han som er Guds sønn, ikke Guds «hen», han kan gjøre det. Og han har gjort det, en gang for alle. Det tilbudet om frelse, forsoning og tilgivelse står åpent for alle oss syndere, enten vi er heterofile, homoseksuelle eller transpersoner. Alle, uten unntak.

Biskopen i Hamar: En Kristus for alle

Dette teaterstykket, fremført i Hamar godt innenfor den norske ytringsfrihetens grenser, er ikke den største utfordringen for norske kristne. Det er ikke første og blir ikke siste gang noen kidnapper denne verdens sterkeste historie og omskriver den for å tjene sine egne interesser.

Ja, det blir en del spetakkel, men Jesus, himmelens dronning kommer snart til å være glemt.

For oss troende er og blir utfordringen hvordan vi mest effektivt skal få formidlet det frelsende evangeliet om Jesus, Guds sønn. Det er vår viktigste oppgave.