Ber journalister sette seg inn i kristen tro
Medieleder mener journalisters manglende kunnskap om kristen tro fører til fordommer og manglende medieoppmerksomhet. - Komplisert å gjøre interessant, sier Klassekampen-redaktør.
- Forstår du ikke religion, så forstår du ikke samfunnet. Forstår du ikke kristen tro, så forstår du ikke det norske samfunnet. En god journalist skal forstå samfunnet, sier daglig leder i Familie & Medier, Jarle Haugland.
Han mener det finnes store kunnskapsmangler blant norske journalister under tro og livssyn, spesielt innenfor kristen tro, og ber journalister ta dette på alvor.
- Med kunnskapsløshet følger fordommer og manglende dekning. Jeg tror veldig mange journalister velger å ikke skrive om hendelser innenfor Kristen-Norge fordi de ikke tror at dette er et interessant tema for folk, sier han.
Haugland påpeker at det har blitt en mindre kristen innflytelse i mediene de siste ti årene, mens den åndelige innflytelsen har økt i samme periode.
- Et eksempel er Åndenes makt, som er det mest sette programmet på TV Norge, sier han.
- Vi skriver nok
Bjørgulv Braanen er ansvarlig redaktør i Klassekampen. Han bekrefter langt på vei Hauglands tese om manglende dekning.
- Klassekampen er opptatt av religion, men av og til går det inn i forutsigbare mønstre. Det kan være veldig mange interessante historier om grupper og enkeltmennesker, men det er komplisert å gjøre det levende og interessant hele tiden, sier han.
- Skriver Klassekampen nok om det som skjer i Kristen-Norge?
- Vi skriver nok. Det er ikke alltid alt det vi skriver som er tilstrekkelig intelligent. Vi prøver alltid å lage mer intelligent dekning, svarer han, og legger til at det fort blir klisjeer når man skriver om religion.
Støtte fra Aftenposten
Knut Olav Åmås er kultur-, debatt- og forskningsredaktør i Aftenposten. Han deler Hauglands syn på at norske medier generelt har vært for lite opptatt av kristendom og kristen kulturarv de siste ti årene, men mener at det har bedret seg de siste årene.
- Jeg har sett en dreining for medieinteressen for kristendom de to-tre siste årene. Det skjedde noe etter 22. juli da Den norske kirke hadde en så sentral posisjon både i sorgarbeidet og ritualene, sier han.
Han bemerker også en større interesse for kristendom i egen avis de siste årene. Han tror ikke det er bare det er kunnskapen om kristendom som er journalistenes akilleshæl.
- Vi mediefolk kommer til kort når det kommer til kunnskap om det meste hele tiden, men det er ingen tvil om at mange journalister bør vite mer om kristendommen. Deler av den kritikken er jeg nok enig i, sier Åmås.
NRK får gode skussmål av Aftenposten-redaktøren, og han trekker frem P2-programmene Ekko og Verdibørsen der kristendom har fått mye plass.
- I aviser er jeg litt mer i tvil om hvor stor interessen er. Så det er fortsatt et potensial for mer kompetanse og mer stoff om kristendom, sier han.
Ber for mediene
Familie & Medier drar i gang en bønnekampanje i slutten av måneden, der ønsker de at folk skal bruke fem minutter hver uke på å be for mediene. Så langt har 1.500 deltakere sagt seg villig til å legge mediene fremfor Gud i bønn fem minutter én dag i uken. Blant bønneemnene nevner Haugland kringkastingssjefen, TV 2-sjef Alf Hildrum, mediebrukerne og kristne journalister.
- Du mener sekulærmedia bør gi Kristen-Norge mer medieoppmerksomhet. Hvilke utfordringer står en kristen avis som Dagen ovenfor?
- Det er å vende blikket utover, å ha en vinkling på det som samfunnet er opptatt av slik at samfunnet opplever det som en viktig stemme, sier Haugland.