Meninger
Bergprekenens forkynnelse
Publisert
Sist oppdatert
Loven taler om hva som er synd og hva som er rett og godt. Den taler til oss om hva Gud krever av oss, og den straff og dom som vi blir skyldige i om vi ikke er slik Gud krever.
Evangeliet taler derimot ikke om oss, men om Jesus, og hva han har gjort i vårt sted til vår frelse og hva han i sin nåde gir oss for intet.
Annonse
I Bergprekenen taler ikke Jesus om seg selv og sin frelsesgjerning, men han taler om det sinn og det liv han forventer å finne hos sine disipler. Det er ikke evangelium, men lov. Jesus utlegger budene og viser at de krever et nytt hjerte. Det kreves mer enn en utvendig fariseerrettferdighet for å være en sann kristen og leve et sant kristenliv (Matt 5,20).
Øyvind Johnsen skrev i Dagen 04.05. at Jesus i Bergprekenen ikke forkynner en lov som bare skal vise oss at det er umulig å holde loven. Det er sant nok, men Bergprekenen er heller ikke «den lille bibel», en kort oppsummering av hele Jesu lære. Nei, her taler Jesus til sine disipler om den rettferdighet i livet som han venter å finne hos sine, og som er hos alle som i sannhet lever med ham. Saligprisningene gjelder kun disse. I seg selv står de som tiggere for Gud og må få alt av nåde (Matt 5,3). De har sitt liv i Jesus og Jesus lever i dem. Han er selve kilden til deres gjenfødte hjerte og sinn (5,4ff).
Det kreves mer enn en utvendig fariseerrettferdighet for å være en sann kristen og leve et sant kristenliv.
Den som i seg selv står som en fattig tigger for Gud, får i Jesus en fullkommen frelse fra all sin synd, han får en rettferdighet i Jesus som er fullkommen for Gud. Men Jesus er mer enn den troendes rettferdighet for Gud.
Jesus gjenføder også den troende ved sin Ånd, han kommer selv og tar bolig i den troende med sin rettferdighet, sitt sinn og sitt liv. Det er dette sinnet og dette livet Jesus beskriver i Bergprekenen, og som han venter å finne hos sine troende, om de i sannhet lever i troen på ham. Det er det samme Jesus taler om i Joh 15,1–11.
Selve løftet om gjenfødelsen og det nye livet vi får ved troen på Jesus er en del av evangeliet. Den Hellige Ånd og gjenfødelseslivet som Ånden virker, hører med til frelsen som gis oss i Jesus. Det er pantet på vår arv (Ef 1,14).
Jesus ser etter vitnesbyrd om dette innsegl og pant i våre liv. Og der han ikke finner det, er det noe grunnleggende galt i forholdet til ham. Der er troen død (Joh 15,2.6; Jak 2,17).
Når Jesus og apostlene ofte taler om dette, om å prøve seg selv osv., så er det for å beskrive den sanne tros liv og avsløre den tro som har navn av å leve, men som er død (Åp 3,1).
Det er lovens gjerning, men hensikten er ikke å knuse, men å åpenbare skaden, slik at den døde kan søke frelse og få del i livet i Jesus.
