Debatt
Beskyldes for å gå Putins ærend
Konservativt og deres nestleder Tomas Moltu, professor Glenn Diesen samt en rekke andre meningsfeller omkring konflikten i Ukraina, blir stadig beskyldt for å gå Putins ærend og være hans nyttige idioter. Det fordi de representerer alternative perspektiver på konflikten i Ukraina.
I det sivile liv blir vi i forbindelse med konflikthåndtering gjerne sendt på kurs for å lære og løse konflikter gjennom blant annet å se motpartens perspektiv. Det offentlige bruker mye tid og ressurser på slikt. Ikke minst i skolen.
Annonse
Når vi kommer til konflikten i Ukraina gjelder plutselig ikke prinsippene for staten. Ingen av partene sitter på den fulle og hele sannhet. Det må man være klar over. Konflikten har utviklet seg over 30 år og er så stor og komplisert at det kan virke tullete å involvere seg. Men vi lever tross alt i et demokrati som også er avhengig av enkeltindividers refleksjoner og engasjement.
Strid om grenser er ikke noe nytt. Grenser som settes raskt og hvor ulike folkegrupper havner innenfor og utenfor nye grenser, vet vi har lett for å føre til konflikt.
Tyskland (Preussen) og Danmark kranglet i flere århundrer om sine grenser. De ble endelig fastsatt i 1920 etter en folkeavstemning. Utfallet ble som det oftest blir. Tyskspråklige ønsket å være innenfor tyske grenser, mens danskspråklige innenfor danske grenser. Med andre ord nasjonalstatens prinsipper ved fastsetting av grensene.
Med i dette bildet hører at både Dombas og Krim, både språklig og kulturelt, er vendt mot Russland.
At mindre land påvirkes av større, er heller ikke noe nytt. Canada kan neppe foreta seg hva som helst i forhold til USA. Cuba har forsøkt, og vi husker reaksjonene.
En gruppe mennesker vi hører lite til, er alle flyktningene fra Ukraina. Mange av dem har mistet sine menn og fedre. Hva tenker den gruppen om at striden skal løses med flere og kraftigere våpen, og hva tenker de om å sende flere familiemedlemmer til fronten?
Vi har den senere tid hatt mange interessante valg i Europa. I land som Italia, Sverige, Frankrike og Tyskland har konservative krefter hatt stor fremgang. I tyske delstater som Sachsen og Thüringen, handler det mye om at krigen fører til økte skatter i tillegg til de byrder de allerede har i forhold til innvandring og grønt skifte. Det tar knekken på økonomisk sensitive virksomheter og deres livsgrunnlag. De ønsker fred med Russland, men er også realistiske i forhold til russisk historie og mentalitet.
At USA legger mange premisser for Europa bl.a. gjennom Nato og stadig nye militærbaser, bør det ikke være frykt for å debattere. Det er grenser for hvor stor innflytelse USA bør ha i Europa. De synlige politiske – og de ubevisste mønstre etter andre verdenskrig og den kalde krig, må man før eller siden legge bak seg.
