Beskyttelse mot rus, men ikke mot abort

Det er tillatt å bruke tvang for å beskytte ufødte barn i Norge. Det er sjelden man hører om det, men i verdenssammenheng er Norge unik som har en lovhjemmel (helse- og omsorgstjenesteloven §10-3) som tillater bruk av tvang overfor en gravid rusmiddelavhengig i den hensikt å beskytte hennes ufødte barn. Dette er norsk lovgivnings sterkeste uttrykk for vern av et foster, og det er grunn til å tro at det har forebygget rusrelaterte skader på et betydelig antall barn. Samtidig er det et stort paradoks at ufødte barn har et rettsvern mot morens rusavhengighet, men ikke nødvendigvis rett til å leve.

Ansatte ved institusjoner for gravide kvinner som er innlagt på tvang kan beskytte ufødte barn mot rusmidler, men ikke mot morens avgjørelse om å avbryte svangerskapet. Jussprofessor og medlem av abortutvalget, Karl Harald Søvig, uttalte nylig i podkasten UiB Popviten at det er et dilemma at man verner fosteret hvis kvinnen ruser seg, men ikke gir vern mot abort på samme tid. 

Når et tvangsvedtak gjøres overfor en gravid rusmiddelavhengig skal samtidig barnevernstjenesten varsles. Dersom den gravide samtykker, kan barnevernstjenesten sette inn hjelpetiltak overfor det ufødte barnet. Vanligvis vil dette dreie seg om veiledning til foreldrene.