Best for barnet, best for mor

En kollega fortalte nylig en historie som gjorde et sterkt ­inntrykk på meg. På en av sine første prosjektreiser i Strømmestiftelsen besøkte han en familie i Mathareslummen utenfor Nairobi, der vi skulle til å starte et prosjekt.

Familien var svært ­fattig, og det yngste barnet var bare noen uker gammelt. Moren var i en desperat situasjon, og min kollega ble dypt rystet da hun rakte ham babyen og bad ham ta henne med seg hjem. ­Moren var sikker på at barnet ville få det bedre hos noen andre.

Babyen ble igjen, men hva ville egentlig skjedd om kollegaen min tok babyen med seg hjem? Hun ville vel da fått det mye bedre i et trygt norsk hjem? Dessuten ville moren få en munn mindre å mette. Hvis han ikke tok med seg barnet til Norge kunne kanskje Strømmestiftelsen starte et barnehjem?

I vårt arbeid i Strømmestiftelsen kommer vi i møte med mange mødre som sliter med å få til det aller viktigste i livet sitt. Å være en god mor, skape trygghet og legge til rette for en god framtid for barna.

Fattigdom, utestengelse og mangel på kunnskap gjør det umulig for mødre og fedre å være de foreldrene de kunne vært og ønsker å være.

Det kan være nærliggende å tenke at det beste ville være at barna burde få komme til et annet sted, et bedre sted. Dette strider imidlertid imot helt grunnleggende verdier i Strømmestiftelsen.

Vi tror det beste for både barnet og foreldrene er at barnet kan være sammen med mor og far. I stedet for å flytte barnet til et bedre sted jobber vi derfor for å gjøre stedet der barnet er til et bedre sted.

Selvfølgelig finnes det unntak. Noen foreldre er dessverre sine barns verste fiender, og barn som utsettes for seksuelle overgrep er blant dem som har krav på beskyttelse utenfor familien.

Strømmestiftelsen har ulike tilbud for så sterkt risikoutsatte barn. Som på alle andre felt må man vise godt skjønn og se på barnets beste i hvert enkelt tilfelle.

I det store bildet er det likevel bare en liten andel barn som trenger å tas ut fra familien. Mens vi i Norge har hatt en politisk styrt utvikling mot mindre bruk av institusjoner, er det fortsatt svært vanlig med barnehjem i fattige land. Undersøkelser viser at de aller fleste barna på barnehjem ikke er foreldreløse, men har havnet der på grunn av fattigdom.

Med andre ord: For de fleste barn som lider kan vi finne løsninger, gode liv og framtidsmuligheter i familien og lokalsamfunnet. Vi kan legge til rette slik at foreldrene kan få en inntekt, at hjemmet blir en arena for samarbeid og gode samtaler.

Heldigvis stopper ikke min kollegas historie der vi nettopp slapp den. Ett år senere var han på en ny prosjektreise i Kenya og traff den samme familien. Det var et langt mer oppmuntrende besøk.

Nå var prosjektet godt i gang, med utdanning til barna, en starthjelp til foreldrene slik at de kunne få en inntekt hele familien kan leve av, samarbeid og samhold i lokalsamfunnet.

En stolt og lykkelig mor kunne fortelle om endringene de hadde opplevd. For henne var hverdagen virkelig endret til det bedre. Det var ikke lenger snakk om at minstejenta skulle reise noe sted, hun hadde det godt med mamma og pappa hjemme.

Slike gode øyeblikk viser at det nytter med langsiktig arbeid med familier som vil det beste for barna, men mangler muligheter. Ved å jobbe med foreldre og barn der de bor, kan vonde situasjoner snus til noe godt. Selv om det kan virke nesten umulig. Det er godt å ta dette med til inspirasjon i hverdagen vår.

Jeg ønsker Dagens lesere en velsignet jul!