For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner

Du kan betale med vipps

Er du allerede abonnent?

KJØP

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Leder

EVAKUERING: I sommar måtte folk flykte frå flaum i Tyskland. Konsekvensane av klimaendringane rykkjer oss nærare inn på livet.

Bestefar og klimakrisa

Fordi dagens vaksengenerasjon i for stor grad er oppteken av her og no, kan vi vere i ferd med å føre ulukke over etterkomarane våre.

Publisert Sist oppdatert

Begge bestefedrene mine var småbønder. Og begge trudde på Gud. Tradisjonen dei sto i kan vere eit godt utgangspunkt for å nærme seg klimakrisa.

Som sjølveigande bønder var dei opptekne av å levere garden, med jord og bygningar, vidare til neste generasjon i betre stand enn dei sjølve hadde fått han.

Dei sto i eit livslangt utbetringsarbeid med blikket fest på eit punkt langt bortanfor si eiga levetid. Av kjærleik til sine eigne barn, men også til barnebarn og etterkomarar dei aldri fekk møte, maura dei på kvar einaste dag for å utvikle, utvide og forvalte arven dei sjølve hadde fått.

Powered by Labrador CMS