Betlehemsstjernen nok en gang

Det er positivt at «VilVite-senteret» i Bergen – bl.a. ved hjelp av NASA – vil prøve å finne ut mer om Betlehemsstjernen.

Kai Sunde ved senteret kan foreløpig konstatere at den var et naturlig fenomen: Den oppsto ifølge ham «ved at Jupiter og Venus kom så tett på hverandre at de delvis overlappet hverandre. Dette skjedde 12. august ett år før Kristus (...)».

Han har også funnet fram til noe som imidlertid samsvarer med tidligere forskning: «Fordi Jupiter utfører en retrograd bevegelse, stanser den og går tilbake i motsatt retning. Man kan se for seg at vismennene var kommet fram til Jerusalem akkurat da Jupiter snudde. Da har de tenkt at dette er et mønster, et tegn på at stjernen stanset der. Sunde forklarer at Betlehemsstjernen sto lavt på himmelen, slik at hvis man sto i Jerusalem og så mot sør, ville det se ut som om stjernen sto like over Betlehem.»

Bra, Sunde!

Et barn er født i Betlehem – ikke i en stall, men i en grotte

Teorien om at Betlehemsstjernen egentlig skyldes den omtalte «overlappingen» mellom Jupiter og Venus, skal stamme fra en amerikansk advokat. Han laget så vel film som bok om teorien i 2007, med støtte av en amerikansk astronomi-professor og delvis fra en annen. Lei for det, Sunde, men som du skjønner, akkurat dette tror jeg for min del lite på.

Lenger ute i artikkelen pekes det heldigvis på en helt annerledes forklaring, nemlig den som ble framført av astrofysikeren – og han vi husker som en ivrig formidler, Knut Jørgen Knut Ødegaard. Han ble i 2007 spurt om Betlehemsstjernen og mente det var en sammenstilling mellom Jupiter, den babylonske guden Marduks stjerne, og Saturn, jødenes stjerne. For undertegnede var dette morsomt, for det var det samme som jeg selv i tallrike artikler hadde hevdet siden 2001 og et emne jeg ga ut en trykksak om ti år senere.

Jeg er slett ikke noen astronom, det er sant, men vi står jo på skuldrene til hverandre, vi som er interessert i vitenskap, derfor bygger jeg på forskningen til den østerrikske astronomen og professoren Konradin F. D’Occhieppo samt den ungarsk/norske astronomen ved Vatikan-observatoriet, Gustav Teres.

Derfor ble Jesus født i Betlehem

Bøkene deres heter henholdsvis «Betlehemsstjernen – hva var det som hendte» (Universitetsforlaget 1983) og «The Bible and Astronomy» (Solum 3. oppl. 2002). I begge får vi teorien som siden ble framholdt av Røed Ødegaard, inn med teskjeer.

Dessuten, henholdsvis på side 18 i førstnevnte og 80 i Teres, står en figur av en babylonsk leirtavle på kileskrift – denne er en nøyaktig astronomisk stjernetabell over Jupiter og Saturns bevegelser i tidsrommet fra 4. april år 7 f.Kr. til 18. april året etter – med begges stillstand i vest den 13. oktober år 7. f.Kr.! Teres drøfter tavlens anførsler og budskap inngående.

Leirtavlen ble i sin tid funnet i kjelleren av ruinene til Marduk-tempelet i det gamle Babylon sammen med en mengde andre og havnet, som det klenodiet det visselig er, i British Museum. Sammenstillingen mellom de to planetene sto jeg forresten selv og betraktet 28. mai 2000 og 21. desember 2020 (den neste vil bli 31. oktober 2040). Det var historisk, Johannes Kepler så det i oktober 1604 (dog sammen med Mars). Tyskeren var mannen som framsatte den ovennevnte teorien.

Kristen avis reagerer: Ikea og en rekke andre butikker har fjernet kristen julepynt

Det er her viktig å ha i mente munken Exiguus’ utregning av den kristne tidsregningen (AD, «Anno Domino») i motsetning til den gamle romerske (AUC, «Ab Urbe Condita», fra Romas grunnleggelse, 753 f.Kr.). Den gode munken regnet ikke overraskende litt galt, godt gjort likevel, men det oppsto altså en feil på 6–7 år.

Og dessuten husk, Sunde, at da Den hellige familie returnerte til Israel, var Herodes død. Han døde i år 4 f.Kr.. Og spør du en egyptisk lærd, så vil han svare at de tre var i Egypt i 3 år og ni måneder. Det er gitt ut flere bøker om deres reiserute, noe folk der nede er veldig stolte av. Så sammen ser altså alt dette ut til å kunne gå helt opp!

Til slutt, for ikke å bli for lang: Hvem som helst kan dra til Roma og se teksten på en stor vegg ut mot gata i Via di Ripetta på Augustus’ fredsalter – «Res Gestae» (også utgitt som bok, av Brunt/Moore, Oxford 1967) der det går fram på side 23 at keiseren holdt en stor folketelling i år 8 f.Kr. – det er naturlig at denne varte over en tid. Slike folketellinger holdt romerne hvert 14. år, den neste kom i år 6 e.Kr., noe Lukas forteller om (Apg 5,37).

Hvor lang tid tok egentlig de tre vise menns reise?

Men samme Lukas betegner den i Luk 2, som «den første» i motsetning til den i år 6 e.Kr., han visste altså om begge.

Mitt eget hefte heter «Jeg tror på Juleevangeliet. En studie av Lukas 2,1–2» (2011/2020) og tar for seg saken i full bredde, dog selvsagt ikke som i de to bøkene.

Jeg ønsker Kai Sunde lykke til med den spennende fortsettelsen!