Bevissthet om dåp

Vi har en del eksempler på folk som har beveget seg den motsatte veien av samme grunn. Men det er ikke hverdagskost at en pinsepastor går over til å støtte dåp av spedbarn.

Nå har Erlandsen sin egen historie, som han også skriver litt om, og det er ingen grunn til å tro at denne overgangen vil utløse noe skred av utmeldelser fra Pinsebevegelsen – eller noen dramatisk endring i Pinsebevegelsens dåpssyn eller -praksis.

Det er heller ikke slik at enkelthistorier skal styre teologien. Men den MF-utdannede Erlandsen presenterer flere argumenter som gir grunnlag for ettertanke, for kristne med ulike dåpssyn.

Nettopp synet på hva som kjennetegner en kristen dåp var for ikke så lenge siden et av de mest brennbare stridsspørsmålene i norsk kristenhet. Her i Dagen hadde vi i mange år praksis for å si nokså konsekvent nei til dåpsdebatt. Erfaringene fra tidligere runder var at disse debattene fortonte seg nærmest endeløse, og dessuten ganske opprivende.

Nå er sprengkraften i denne saken vesentlig mindre. Det har sine gode sider, ikke minst med tanke på enheten blant kristne av ulik konfesjonell tilhørighet. Men denne tendensen gir også grunn til uro når det gjelder dåpens betydning i kristen tro.

For det kan ikke være tvil om at dåpen har en sentral plass i den troen vi har fått overlevert fra Mesteren selv og den første kirken. Derfor er det all grunn til å ta dåpsspørsmålet på det største alvor, og sette seg grundig inn i saken slik at man kan gjøre seg opp et kvalifisert standpunkt. Hvis den reduserte intensiteten i debatten skyldes tiltakende likegyldighet, spørs det hvor mye vi har vunnet.

I en tid med økende sekularisering står man som kristen kirke på valg mellom å søke konfrontasjon med omgivelsene, eller å satse på indre bygging. En sann kristen kirke må velge begge deler.

Vi kan ikke lukke oss inne i våre forsamlingslokaler og nøye oss med å holde hjulene i gang. Kirkens misjonskall pålegger oss å ha en oppsøkende holdning til omgivelsene våre.

Men samtidig kan det heller ikke være noe alternativ å la viktige teologiske spørsmål ligge fordi de av ulike grunner er omstridte. Uavhengig av om det gjelder overfor samfunnet, som i homofilispørsmålet, eller mer internt i kristenheten, som i dåpsspørsmålet.

Hvis vi tillater oss å innta en mer avslappet holdning til hva som er bibelsk lære om dåp, er veien kort til at en slik avslappet holdning også brer seg til andre spørsmål. Et langt bedre ideal er det da å gå til Bibelen og studere hva den lærer oss.

For Thomas Erlandsen blir konsekvensen et brudd med Pinsebevegelsen og en overgang til Den norske kirke.

Dette valget står han selv ansvarlig for. Vi håper uansett at den betraktningen han presenterer i dagens avis kan føre til ettertanke og bevisstgjøring på dåpens betydning for alle som vil tilhøre Jesus Kristus.

Frelse og dåp - eller frelse i dåp?