Bibelen 2024: Dette ordet gir feil signal

«Han [Nikodemus] hadde med seg en blanding av myrra og aloe, (…). De tok da Jesu kropp og svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes gravferder» (Joh 19,40).

Slik står det i den flunkende nye utgaven av Bibel 2024, som jeg nylig fikk i hende: Men «salve»?

Jeg fryder meg over den nye bibelutgaven og har sett fram til den! Det er en stor begivenhet! Men selvsagt er det enkelte ord og uttrykk som en kunne ha ønsket seg annerledes.

Selv tok jeg kontakt med Bibelselskapet per brev med en gang jeg hørte om revisjon av bibelspråket. Siden ble det e-post med samme budskap: Om ikke de som var ansvarlige for teksten, kunne forandre oversettelsen av det greske ordet «aråma» – fra den tidligere oversettelsen «salve» – til for eksempel «krydder», «vellukt» eller «duftstoff»? Ordet «salve» gir nemlig et helt feil signal, det viser hen til balsamering, og slikt var jødene fremmed, med gravferd helt ulikt nabofolkenes.

Underlig

Jeg fikk ikke svar på brevene, og oppfordringen er heller ikke tatt hensyn til. Det kan virke underlig, i og med at Bibelselskapet selv har forklart hva slags stoffer Nikodemus kom med, se for eksempel i «Ordforklaringer» i Det nye testamente: Studieutgave 2008, s. 1327: «Aloë [er en] tresort som vokser i Sørøst-Asia. Veden er velluktende og blir brukt til røkelse.

Knuste plante- og trefibre av aloë blandet med myrra, som er størknet barksaft, ble brukt ved begravelser, jf. Joh 19,39f. (…)». Det samme gjentas omtrent ordrett i Ordforklaringer på utgaven av 2024, s. 1645, men der har myrra fått et eget oppslag.

I Studiebibelen av 2011 er forklaring på myrra og aloe satt opp under teksten, s. 1026: «myrra [er] aromatisk barksaft brukt i salve og parfyme. Aloe [er] knuste, velluktende trefibre fra aloetreet». Her er aloe bare blitt til «trefibre». Aloe har her ikke eget oppslag i Ordforklaringer, det har imidlertid myrra.

Hva er «salve»?

Dermed kan en undre seg over hvordan en kan lage «salve» av plante- og trefibre, blandet med størknet barksaft? Norsk ordbok forklarer ordet «salve» slik: «medisinsk el. kosmetisk hudmiddel med konsistens som smør (jf. krem, pasta); (…). (T. Guttu, 1998, s. 733).

Det er også interessant at Store Norske Leksikon, 2005, bind 1, s. 233, har ‹aloe› (bot.), inndampet saft fra blad av forskjellige arter i slekten (…). Mørkebrune til nesten svarte, sprø klumper med glassglinsende brudd. Overflaten er ofte dekket av grønngult pulver, og pulverisert aloe har en grønngul farge. Aloe har (…) karakteristisk lukt. (…).»

Dette er nokså forskjellig fra Bibelselskapets forklaringer, ja! Den eneste jeg ser som har fått med seg at aloe er tørket saft av et velluktende tre, er den kjente norske teologen Olaf Moe i sin store kommentar til Johannes-evangeliet 1951, s. 585.

Bokhylla

Følgelig tok jeg turen til bokhylla og fant fram en del spredte eksempler på hvordan bibeloversettere i Danmark, Sverige, Tyskland, Frankrike, Spania, England, USA og Italia har oversatt det greske ordet «aråma». Det er opplysende og kan studeres nedenfor:

• Slik står det greske uttrykket som skal diskuteres nedenfor i K. Aland et al, The Greek New Testament 1983, s. 409: «meta tån aråmatån»:

Ifølge. gresk ordbok, Bauer 1963, s. 224 (gresk-tysk): «aråma = Gewürze (krydder), Spezereien (krydderier), wohlriechenden Öle oder Salben, das Räucherwerk (røkelse), … Düften»). Ifølge gresk ordbok, Danker et al 2000, s. 140 (gresk-engelsk): «aråma = any kind of fragrant [velluktende] substance, fragrant spice/salve/oil/perfume, esp. used in enbalming the dead».

• C. Rogers Jr. & C. Rogers III, The New Linguistic and Exegetical Key to the Greek New Testament 1998, s. 225 (gresk-engelsk): «spices, aromatic oil».

• F. Rienecker, Sprachlicher Schlüssel (gresk-tysk) 1980, s. 247: «wohlgeruch» (vellukt).

• Latin: I Biblia Sacra Vulgata 1994, s. 1694 står det slik: «cum aromatibus» (entall aroma).

Ifølge latinsk ordbok, H. Mørland 1965, s. 53: «aroma = krydder». Ifølge latinsk ordbok, Roggen et al 2015, s. 99: «aroma = krydder».

• Lutherbibel 1534, Sanct Johannes XIX: «myrrhen und Aloen unternander (…) Specereyen» (dvs. myrra og aloë blandet sammen, krydderier). Ifølge Lutherbibel reviderte utgave 2015: «Spezereien (krydderier»).

• Fransk/spansk Le Nouveau Testament Biligue [tospråklig] Francais/Espagnol 1910/1909/2013, s. 248: Fransk: «les aromates»; spansk: «especias», begge: «krydder».

• Lutherstiftelsens Bibelværk – Bibelen med forklaringer, 5. del 1925, s. 185: «velluktende urter».

• Bibelen 1926, Bibelselsk., s. 124: «de vellugtende Urter». Bibelen 1962, Bibelselsk., en rev. av 1930-utg., s. 143: «de velluktende urter».

• E. Gunnes 1968, s. 183: «krydderet».

• Good News for Modern Man 1970, s. 263: «spices» (krydder).

• Die Gute Nachricht 1976, s. 266: «Myrrhenharz [myrraharpiks] mit Aloe (..) Duftstoffen». Utgaven av 1982, s. 264 har også «Duftstoffen». Samme har også Neues Testament der Gute Nachricht Bibel. Revidierte Fassung 1997 der Bibel in heutigem Deutsch 2001, s. 224.

• R. Brown 1970/1992, The Gospel According to John XIII-XXI, s. 960: «spices».

• E. Beijer 1993, Den törnekrönte Konungen, del 2, s. 83: «Välluktande kryddorna».

• F. F, Bruce, The Gospel of John 1994, s. 379: «spices».

• Svensk: Stora Studiebibeln Bibel 2000 (Bibelkommisionens översettning), s. 1843: «kryddorna».

• Today’s Parallel Bible 2000, (KJV – King James Version, NIV – New International Version, NASB – New American Standard Bible, Updated Edition, NLT – New Living Translation), s. 2478f.: alle har «spices».

• J. Jervell 2002, Jesus. Verdens hellige skrifter, s. 283: «en blanding av myrra og aloe (…) krydder».

• Italiensk: Il Nuovo Testamento in Lingua Corrente, Nuovo Versione 2003, s. 274: «piena di profumo» = overflod av vellukt».

• A. J. Köstenberger 2004, John, s. 555: «aromatic micture (…)», nevner «spices» tre ganger.

• Chr Dietzfelbinger 2004, Das Evangelium nach Johannes, s. 315: «Duftstoffe».

• D. A. Carson 2006, The Gospel According to John, s. 631: «mixture of spices».

• Den nye aftale, Det nye testamente på nudansk 2007, s. 241: «den vellugtende olie».

• J. Ramsey Michaels 2010, The Gospel of John, s. 981: «spices».

• N. T. Wright NT 2011, s. 219: «spices».

• F. Dale Bruner 2012: The Gospel of John, s. 1133: «spices».

• J. Zumstein 2016: Das Johannesevangelium, s. 737: «aromatische Substanzen».

• Dansk: Det nye testamente i autoriseret oversættelse af 1992, 2018, s. 305: «de vellugtende salver».

• Dansk nettbibel (Bibelen 2020): «de vællugtende salver»

• Svensk nettbibel: Hele 1917 oversettelsen: «de välluktande kryddorna»

• Svensk nettbibel: Hele Bibel 2000: «kryddorna».

• Svensk nettbibel, Hele Levande Bibeln: «De välluktande oljorna»

Foreløpig dette. Imøteser svar. En kan jo også gjerne forklare hvorfor Bibelselskapet har byttet ut de tidligere meget treffende oversettelsene fra 1926 og 1930/1962 («velluktende urter» og som tydeligvis er vanlig i andre land) – med det misvisende ordet «salve».

Her lanserer de den nye Bibelen

Kjersti har lest i den nye Bibelen: – Kraftfulle endringer