Bibelen bør leses og forstås i åtte tidshusholdninger

«Kirken» er ikke det sentrale i Bibelens 66 bøker, men sentralt er selve frelseshistorien fra Adams tid til Johannes åpenbaring. «Frelse» er den røde tråden og kraften i Bibelen. Slik vil Gud få ære for hele historien, ikke bare for kirken alene.

Gud tenker ikke i «jøder og hedninger», men i det Paulus kaller tidshusholdninger i Bibelen. Det gamle testamente har tradisjonelt blitt delt inn i loven, skriftene og profetene. Denne tredelingen er hensiktsmessig til sitt bruk, men den kan også være forvirrende.

I dagligtale snakker vi ofte om den gamle og den nye pakt, eller lovens og nådens tidsalder. En slik todeling kan også være forvirrende. Hvis forenkling er mer forvirrende enn klargjørende, da er noe feil. Jeg vil derfor i denne artikkelen klargjøre hvordan en «forenklende skjematisering» av Bibelen bør være:
Bibelen bør leses og forstås i åtte tidshusholdninger, som forteller oss hvor vi befinner oss i den profetiske frelseshistorien.

For ennå skal mye profetisk skje på jorden. Både kirken, Israel og hele menneskeslekten er profetisk like viktig for Gud. Aktørene har sin egen tid – derfor kaller vi dem for «tidshusholdninger».

Hva skal skje i fremtiden? Kildene vi bruker til å forstå det, finner vi i hundrevis av små og store profetier, fra 1. Mosebok og helt fram til Johannes åpenbaring. Det vi leser i Johannes åpenbaring kapittel 5–22 kalles den 7-årige trengsel, og den begynner straks etter opprykkelsen, som avslutter nådens tidshusholdning (1 Tess 4,16). 
Vi befinner oss nå i den femte tidshusholdning, som er kirkens, også kalt nådens og hedningenes tidshusholdning.

Fire tidshusholdninger har vært: (1) Paradistilstanden (2) Pre-Noa (3) Utvelgelsen (nasjonen Israel) og (4) Loven (Moses). Jesu død startet (5) kirkens tidsalder, som er nå. Tre tidshusholdninger gjenstår: (6) Den 7-årige trengsel (7) Tusenårsriket og (8) Den nye jord (det nye Jerusalem).

NB! Et meget viktig poeng i å forstå skjemaet, er at to tidshusholdninger, nemlig Utvelgelsen (Israel) og Lovens tidshusholdning ennå ikke er oppfylt, men «midlertidig satt på vent». Jesus sa vitterlig at han «ikke kom for å avslutte loven», men for å oppfylle den. Denne «oppfyllelsen» skal skje i tusenårsriket og på den nye jord, da store deler av loven igjen vil innføres for alle nasjoner.

Tusenårsrikets hensikt og plan: Tempel skal bygges. Ja, Jesus skal bo i sitt tempel i tusenårsriket. Moses' lover skal igjen regulere synd i tusenårsriket. Tusenårsriket er et demonstrasjonsrike for verden – et glimrende eksempel. Tusenårsriket skal gjøre nåværende regimer og regenter i verden til skamme (Jes 11).

Tusenårsriket skal særpreges av fred, orden og langt mindre synd, men synden skal finnes, særlig på det punkt hvor Satan slippes ut av sitt fengsel, for en kort periode i slutten av tusenårsriket. Slaktoffer som en memoriell handling, omtrent som nattverden, vil bli innført i tempelet (Esek 40–48).

Dette kan synes å stride mot det fullkomne Kristi forsoningsverk, som var en soning en gang for alle. Likevel viser flere profeter, blant andre Esekiel og Sakarias' slaktoffer vil bli gjeninnført, ikke som en frelseshandling, men som en påminnelse for folkene om Kristi offer. Slaktoffertjenesten vil være for jøder og hedninger en påminnelse, omtrent som nattverden er en påminnelse for kirken. Prestenes tjeneste blir endret til å tjene Jesus i sitt tempel.

De rettferdige skal alle være som konger og prester på jorden. Israel, kirken, eldste og prester skal sammen effektuere lov og orden i nasjonene basert på Moses' lover, antakelig i noe fornyet form. Deretter avsluttes tusenårsriket med en kort krig, Gogkrigen (Åp 20,8). Satan kastes deretter bokstavelig talt i ildsjøen. Jorden brennes også opp i henhold til Peters brev. Deretter opprettes den nye jord, hvor det nye Jerusalem kommer ned fra himmelen (kap. 21).

Den nye jord blir vår endelige «himmel»:
Utvelgelsens æra, Israel, og alle husholdninger er da historie, likeså tempelet avvikles, solen avvikles, Gud er lys og tempel. Jesus underlegger seg Faderen igjen, og Gud blir alt i alle. Israel vil ha en symbolsk betydning også i evigheten, på grunn av løftene.

En viktig detalj å merke seg, er at det skal fremdeles være nasjoner på jorden også på den nye jord (Åp 21,24). Også da har Gud ulike folk og stammer, men de blir ett i Kristus, og Satan er ikke mer.

Den siste jord blir komplett – himmel på jord. Himlenes rike er komplett for Gud og mennesker. Gud har ett folk nå – slik planen var da han skapte Adam; en jord, ett folk, en Gud for alle.

Blir det mulighet for videre synd? Ikke det jeg kan finne i Bibelen. Det fullkomne er oppnådd.

Professor: Religionene finner opp seg selv på nytt hele tiden