Bibelen gir tydelig rettledning når det gjelder flerkoneri

Sigmund Snøløs skrev i avisen 12/9 at Bibelen ikke gir rettledning når det gjelder flerkoneri, men det stemmer ikke. Både Det gamle og Det nye testamente er tydelig på hva som er Guds vilje: 1 Mos 2,24: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.»

Jesus minnet om dette slik vi leser i Matt 19,4. Apostlene holdt fast ved det samme: Ef 5,31–33; 1 Tim 3,2; 1 Tess 4,4. Dette henger sammen med at ekteskapet viser oss forholdet mellom Kristus og menigheten.

Det er verdt å merke seg at både Adam og Noah og hans sønner hadde én kone hver. Når Abraham tok Saras tjenestepike til medhustru var det i strid med Guds plan og vilje, men som enkemann fikk han en ny kone. Isak, Moses og Aron hadde én kone hver. (Når det står om Moses’ kone fra Kusj, var det sannsynligvis en negativ omtale av Sippora som jo ikke var israelitt.)

I de ti bud står det at vi ikke skal begjære vår nestes kone, ikke én av hans koner. I fortsettelsen kommer bud om at om en mann får en kone til, skal han ikke forskjellsbehandle dem. Men det er ikke slik at alt det Bibelen forteller om hva mennesker har gjort, er etter Guds gode plan og vilje.

Når det gjelder mange koner, er det advart mot det i 5 Mos 17,17: «Kongen skal heller ikke ta seg mange koner slik at han fristes til frafall … » Vi leser også at Gud ga bud for å begrense skaden når israelittene ikke fulgte Guds vilje: Matt 19,8: «Han svarte: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses tillatt dere å skilles fra konene deres. Men fra begynnelsen av var det ikke slik.»

Bibelen gir altså veiledning i dette spørsmålet.