Bibelen – Guds tanker?

Bibelen kalles ofte «Guds ord». Konservative oversettelser har gjerne «Guds ord» på forsiden av Bibelen. Og i Folkekirken sies det både før og etter bibellesningene at det er «Herrens ord» vi får høre.

Hvilke konsekvenser får det å tenke slik om en gammel bok? Mange og store, tror jeg. En av dem er det som nå skjer på Iveland bedehus.

Trøndelag og Telemark: Det skjedde på Lifjell i 1975. En ung mann på 20 år. Oppvokst i Trøndelag og påvirket av en fest- og drikkekultur. Men preget på dypet av hippiebevegelsen fra USA og ungdomsopprøret fra 1968.

Han kalte seg ateist, for i Trønde­lag var det å være kristen det mest flaue, barnslige og tåpelige det gikk an å være. Og de kristne hadde ord på seg for å tro at de var så mye bedre enn andre.

Den unge mannen hadde begynt på Sagavoll Folkehøgskole. Der opplevde han å bli reddet fra å fryse ihjel i fjellet pga to venners fortvilte og dype bønn til Gud. Noen dager senere «tok han imot Jesus» på et kristent møte, og bestemte seg for å ha han som følges­venn og ledestjerne gjennom livet.

På kvelden gikk han en tur mens han sang av glede inni seg. Han holdt Bibelen sin i hånda, og tenkte at nå holdt han Jesus i hånda. Han kikket inn i vinduene til folk og syntes det var rart at ikke hele verden hadde forandret seg.

Den unge mannen var meg. Jeg var en mental type som ville forstå og betrakte ting før jeg våget meg utpå. Men denne gangen var det ikke logikk og tanke som styrte meg. Likevel hadde jeg intuitivt fått tak i selve poenget: At Bibelen inneholder en stor skatt. Og at denne skatten er en person med et fantastisk budskap.

Det jeg ikke skjønte da var at denne skatten, denne personen, befinner seg inne i en skrøpelig innpakning. Fordi «innpakningen», Bibelen, er menneskers forsøk på å kommunisere til trosfeller og landsmenn hvordan de har opplevd Gud/Jesus i livet sitt.

Tekst prøver å formidle et budskap ved hjelp av ord. Men det er vanskelig å kommunisere entydig gjennom skrifttegn. Dette gjelder i ekstra stor grad gamle tekster, fordi vi da ofte ikke kjenner situasjonen tekstene er skrevet inn i. Hvis det i tillegg er snakk om å formidle Gud sine tanker og, blir det naturlig nok enda mer komplisert.

Når Bibelens tekster ble til Guds ord, skjedde det noe farlig. (Dette skjedde i de første hundreårene etter Kristus, gjennom utvelgelsen av autoritative skrifter). Fordi da ble det Guds stemme; Guds meninger, følelser og regler som stod der.

Teksten fungerte da naturlig konserverende, men det ble også slik at noen eksperter/ teologer fikk stor makt gjennom å ha ansvar for å fortelle folk hva Gud mente og følte om ulike ting.

Denne tendensen forsterket seg ytterligere etter reformasjonen da det ikke lenger ble Bibelen og tradisjonen som ble avgjørende for kirkens lære, men kun Bibelen.

Hvis vi går til vår tid, så tenker fortsatt de fleste kristne at Bibelen er Guds ord. Mange såkalt konservative kristne mener også at hele Bibelen inneholder Guds tanker til oss.

Og de mener at Bibelens regler for liv og lære fortsatt er gyldige. Og de mener at Bibelen heller ikke kan inneholde historiske/dokumentariske feil.

Her går de forøvrig i samme fella som naturvitenskapen, som mener at bare det som er fysisk og kan dokumenteres, finnes. Og at det som ikke kan bevises historisk/fysisk bare blir uinteressante subjektive spekulasjoner.

Det er derfor konservative kristne for eksempel insisterer på at jorda er 6000 år, på jomfrufødselen, og at Adam og Eva var historiske personer. Fordi hvis det ikke skjedde der og da og akkurat slik det står skrevet, blir det automatisk løgn og uinteressant.

Det var dette det handlet om da mange bedehusfolk og organisasjoner forlot folkekirken i fjor vinter fordi den innførte vigsel av likekjønnede.

De som gikk, begrunnet det med at folkekirken hadde forlatt bibeltroskapen, var en løgnkirke, og ikke lenger hadde Bibelen som rettesnor for liv og lære. Ikke fordi Jesus har sagt noe som helst om homofili, for det har han ikke.

Men fordi det i Bibelen finnes noen sterkt fordømmende setninger om sex mellom menn.

Det er dette vi nå ser konsekvensene av på Iveland bedehus på Sørlandet. Det er interessant at talspersonen for bedehuset/Normisjon sier at det som skjer ikke handler om homofili, men om ulike måter å tolke Bibelen på. Fordi han legger vekt på at vi har trosfrihet i Norge, og at ledelsen må få tolke Bibelen på sin måte.

Men det er ikke slik at dette handler om ulike, likeverdige tolkninger av Bibelen. Dette handler om at den måten bedehuset/Normisjon tolker Bibelen på, for dem er den eneste rette.

De mener at Bibelen er Guds ufeilbarlige og autoritative ord til oss, også i dag. Og at de som ikke har dette synet, risikerer å føre seg selv og andre inn i fortapelse fordi de dermed risikerer å ikke lære/leve i samsvar med Guds ord.

Saken handler om en mann som lever i et homofilt samliv, og som derfor har blitt nektet å lede og delta i bedehusets lovsangsgruppe. Men så har noen både på bedehuset og i bygda valgt å stå opp for denne mannen. Og de gjør det for selve saken.

De gjør det ved å gå ut av lovsangsgruppen og bedehuset. Og de gjør det i protest mot kulden og ukristeligheten fra lederne sine. Dermed går de inn i en stolt gammel bedehustradisjon. Som nettopp oppstod gjennom at vanlig folk tok et oppgjør med en religiøs elite.

Spørsmålet er om de som går ut av bedehuset kan stå i protesten sin, uten å tenke nytt om Bibelen som Guds ord. Jeg mener at de som holder fast på at Bibelen pr definisjon er Guds ord, står i stor fare for å kaste barnet (Jesus) ut med badevannet.

De risikerer å kaste vrak på kjernen i evangeliet. Og det er akkurat det folk i Iveland nå har skjønt. Fordi de ser at det lederne deres sier og gjør, ikke samsvarer med Jesu budskap. En leder som trekker seg etter 30 års frivillig innsats på bedehuset sier: «Min tro er at Jesus elsker alle».

Hun har rett. For Jesus støtte ingen ut. Han inkluderte. Han ga ny verdighet og mening til alle de som var nedvurderte, utestengte og undertrykte. De som hadde utestengt dem, var de religiøse lederne. Så var heller ikke Jesus nådig mot disse.

Han skjelte dem ut som hyklere; plettfrie utenpå, men fulle av råttenskap inni. Og vi vet hvordan det gikk. De samme lederne sørget for å få ham henrettet. Det er budskapettil store kvinner og menn som kan treffe oss, og som lever videre.

Fordi de ofret mye for det de trodde på. Og gjennom det kan de samme personene bety mye for oss også i dag. Enten de heter Hans Nielsen Hauge, Martin Luther King, Karen-Christine Friele eller Jesus. For meg er det i tillegg fortsatt naturlig å tenke at det går an å holde Jesus i hånda, og at han holder meg i hånda si.