Bibelen og tolkning

«Jeg velger Bibelen», sier apologeten Fred V. Hjortland i Dagen mandag 7.3. Og det er bra – jeg heier på alle som har respekt for Guds ord og forsøker å finne sine svar i Bibelen. Det har mennesker gjort til alle tider, og det skjer heldigvis også i dag.

Mange ærlige og oppriktige kristne legger også Bibelen til grunn for sine tolkninger – nettopp, sine tolkninger. Vi må forstå at all forkynnelse og undervisning, selv om de er fra de hellige skrifter er våre tolkninger av Skriften. Det er kun når vi leser slik det faktisk står skrevet at vi hevder hva Bibelen sier.

Den grunn hvor på jeg bygger

Vi finner en interessant tildragelse i Nehemjas bok, der foran Vannporten «samlet folket seg». Hva skjedde? «De ba Esra, den skriftlærde, om å hente boken med Moseloven, som Herren hadde gitt Israel» og «han leste i lovboken på plassen foran Vannporten fra morgengry til midt på dagen for mennene og kvinnene, alle som kunne forstå. Hele folket lyttet til lovboken» (Neh 8).

Dette forteller meg hvor viktig selve skriftlesningen er. Et godt, apostolisk råd til menighetens ledere er følgende: «Ta deg særlig av skriftlesningen», og når skriftlesningen er gjort, formaner Paulus videre at vi skal ta oss av «formaningen og undervisningen» (1 Tim 4,13). Utgangspunktet var skriftlesningen. Bare den er autentisk, fordi den er apostolisk.

Det er kun når vi leser – driver tekstlesning – at vi siterer Guds ord, slik det står skrevet. All forkynnelse er våre tanker, våre ord, selv om det undervises fra Guds ord.

Esra hadde mange levitter med seg, som i tillegg til skriftlesningen «forklarte loven for folket». Og dette er forkynnernes oppgave – å legge ut, forklare, undervise fra Guds ord. Men da tolker vi, akkurat som levittene gjorde: «De leste opp fra Guds lovbok mens de tolket og forklarte det som ble lest, slik at folket skulle forstå».

Mye er vanskelig i Guds ord, derfor tolker vi, etter beste evne og etter det lys Gud gir over skriftene. Formaningene er gitt: «Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning» (2 Tim 2,2)! Og det er da vi alle trenger «en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne» (Efs 1,17). Men hvorfor kommer vi ofte til forskjellige svar? Jo, fordi vi alle tolker.

For eksempel forstår ikke Alf Danbolt og Fred V. Hjortland hverandre i synet på treenigheten enda begge er sannhetssøkende og oppriktige. Det er viktig i dette henseende at vi er ydmyke og erkjenner at vi «forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis» (1 Kor 13,9). (Nb! ikke «delt» – Henrik Ibsen).

Alle kristne kirker er enige i at Gud har åpenbart seg som Fader, Sønn og Hellig Ånd

Bibeltro forkynnere vil selvfølgelig ligge så nær opp til Skriften som mulig i sine utleggelser, men kommer likevel til forskjellige tolkninger, ikke minst når det gjelder kvinners tjeneste i menigheten og det profetiske ord om endetiden.

Det er flere grunner til at vi tolker forskjellig: Vårt bibelsyn, oppvekst, miljø, påvirkning, tradisjon, mennesketype og så videre.

Hjortland tolker, Danbolt tolker – jeg tolker og vi alle. Hjortland avslutter med «Jeg velger Bibelen», men det gjør vi jo alle, men tolker forskjellig.

Imidlertid bør vi alle tilstrebe apostelen Peters formaning: «Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord»