Bibelen om sykdom og helbredelse

Jeg ser at Arne Helge Tei­gen igjen er ute og kri­ti­se­rer Bill John­son i Dagen, nå ved­rø­ren­de syk­dom og hel­bre­del­se.

Det som slår meg er at jeg ser ingen løs­nin­ger og ingen hen­vis­nin­ger til hva som er rett - noe Tei­gen ofte gjør glim­ren­de i ar­tik­ler om andre emner.

Når det gjel­der Tei­gens hen­tyd­nin­ger til et A-lag og B-lage er jeg und­ren­de. Jeg vil tro at han er klar over at Gud ut­de­ler nåde­ga­ver, og alle får ikke samme gaven.

Vi tren­ger hel­ler ikke ha hel­bre­del­sens nåde­gave for å be for syke - vi kan be tro­ens bønn. Det at jeg skul­le være på et B-lag, om flere blir hel­bre­det når Tei­gen ber, har aldri strei­fet meg.

Jeg tar det som gitt at det er po­si­tivt at mange blir hel­bre­det og mange blir frelst? - men med­fø­rer «rett lære» bedre re­sul­ta­ter?

Leser vi i Ap.gj, skjer det mange hel­bre­del­ser, tegn og under, etter at di­sip­le­ne ble fylt av Ånden - men før det kom lære­mes­si­ge jus­te­rin­ger. Jfr. blant annet apos­tel­mø­tet i Je­ru­sa­lem. Peter & co ven­tet ikke med å be for syke til Pau­lus-bre­ve­ne var skre­vet og læren var på plass.

Nå er det mange vel­me­nen­de røs­ter som ad­va­rer at vi ikke kan lage lære­set­nin­ger og teo­lo­gi etter hva som skjer, de må tuf­tes på Guds ord. Det er helt rik­tig, men da gjel­der vel det også de som sjel­den eller aldri ser en hel­bre­del­se?

Med hvil­ken rett blir det hev­det at det kan­skje ikke er Guds vilje, eller Gud har sik­kert en skjult agen­da, for ikke å hel­bre­de? Dette kan minne om «kal­vi­nis­me», når det gjel­der hel­bre­del­se.

For øvrig sa Jesus i Joh.10:38: «(..) tro i det mins­te gjer­nin­ge­ne, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjøn­ne og innse at Far er i meg og jeg i Far» (Joh.5:36, 10:25, 14:11, 15:24.

Dette sier Jesus i for­bin­del­se med at de skrift­lær­de ville kaste stein, etter at Jesus sa at «Jeg og Fa­de­ren er ett». Han ar­gu­men­te­rer vi­de­re med at Skrif­ten har sagt;

«Dere er alle guder» (med liten g). Jesus gjen­tar og ut­dy­per dette i Joh.17, og Pau­lus ut­leg­ger når han un­der­vi­ser om Jesus som hodet og me­nig­he­ten som le­ge­me (Ef.1:22, Kol.1:18).

Gud vil frel­se og hel­bre­de alle, men alle blir jo ikke frelst hel­ler! Det er nem­lig ikke nok å tro på Gud for å bli frelst eller for å bli hel­bre­det (Jak.2:19flg). Alle som vil til him­me­len kom­mer nem­lig ikke dit, li­ke­vel er det Guds vilje - Han døde for alle. Gud vil at alle skal bli frelst, sier Pau­lus i 1.Tim. 2:4.

Pau­lus bru­ker sozo for frel­se: Men sozo er ofte over­satt med hel, hel­bre­de. Se Mar.5:23, Luk.8:36, Apg.14:9, Mat.9:21-22, Mar.5:28, 34, 6:56, 10:52, Luk.8:48, 50, 17:19, Apg.4:9.

Gud vil også at alle skal bli hel­bre­det - han sonet både vår synd og syk­dom på kor­set (1.Pet.2:24, Mat.8:17, Jes.53,4-5, Salm.103:3). I Na­sa­ret var det li­ke­vel mange som ikke ble hel­bre­det, ikke fordi Jesus ikke ville, det står Han kunne ikke på grunn av van­tro (Mrk.6:5-6, Mat.13:58).

Det må jo være tanke­vek­ken­de?

Jesus sier vi­de­re at Han er kom­mer for å gjøre Fa­de­rens vilje, der­for spør aldri Jesus Fa­de­ren til råds - det tar han som en selv­føl­ge.

Jesus gir også of­test en kom­man­do og sier; Din tro har hel­bre­det (sozo) deg. (Mrk.5:34, 10:52, Luk.17:10).

Gud sier til Is­rael i 2.Mos.15:26 «Jeg er Her­ren, din Lege». Du tren­ger ikke spør­re en lege om han vil. En lege, som kan - men ikke vil, ville mis­tet lege­li­sen­sen. Det kan vel ikke være slik at Gud er lege i GT, men i NT er han bare syke­plei­er? Gud er vel den samme?

Av­snit­tet om Pau­lus' torn i kjø­det er et yndet av­snitt i Bi­be­len å hen­vi­se til for de som mener at Gud ikke all­tid vil hel­bre­de.

Om Pau­lus hadde en syk­dom, vil vel ikke det rokke ved det fak­tum at Jesus tok vår syk­dom på seg? (Jes.53:4-5, Mat.8:17, 1.Pet.2:24) Men er det en «van­lig syk­dom» Pau­lus her snak­ker om? Han kal­ler det «en torn i kjø­det».

Når vi leser om torn i Bi­be­len, blir det aldri brukt som et bilde på syk­dom. Der­imot blir det brukt som et bilde på den smer­te som andre på­fø­rer Guds folk i form av for­føl­gel­se og slag, for ek­sem­pel om Is­rael, 4.Mos 33:55, Jos 23:13, Dom.2:3.

Det stem­mer også om vi leser hele Pau­lus' ar­gu­men­ta­sjon (2.Kor.11:23flg). Han for­kla­rer sam­men­hen­gen og år­sa­ken til all den tor­tu­ren han har gjen­nom­gått. Dette skjed­de nes­ten over­alt hvor Pau­lus kom, han ble slått og pla­get, det var blitt «en torn i kjø­det».

Når vi stu­de­rer den tor­tur­lis­ta som Pau­lus har gjen­nom­gått, v23-28, er det et under at man­nen lever. Han sier at han blant annet har blitt hud­strø­ket tre gan­ger, og fem gan­ger har han fått 39 slag. De reg­net 40 slag som dø­de­lig.

Pau­lus må jo ha hatt en jern­helse, de aller fles­te pre­di­kan­ter i den vest­li­ge ver­den ville vært døde av en slik be­hand­ling. Det tok «nor­malt» dager og uker å komme seg på beina igjen - ikke rart han sier han var skrø­pe­lig.

I ka­pi­tel 12 for­kla­rer han hva som er år­sa­ken til denne harde for­føl­gel­sen. Det er den åpen­ba­rin­gen (hem­me­lig­he­ten) han har fått, som han for øvrig hen­vi­ser til i Efe­ser­bre­vet 3.3. Es­sen­sen i den åpen­ba­rin­gen er at Jesus Kris­tus er hodet og vi er Hans le­ge­me.

Dette er en sann­het som dje­ve­len er liv­redd for at Guds me­nig­het skal for­stå og be­gyn­ne å leve i, nem­lig at vi er ett i Kris­tus og dje­ve­len er under våre føt­ter. Vi har auto­ri­tet i Jesu navn. (les Ef. 1:20-23).

Pau­lus sier i vers 7 at det er en Sa­tans engel som slår han, for at han ikke skal opp­høye seg av de over­måte store åpen­ba­rin­ger. Da vir­ker det mer­ke­lig å påstå at denne Sa­tans engel er en syk­dom fra Gud. Det er jo Gud som har gitt Pau­lus åpen­ba­rin­ge­ne.

Her har altså Gud gitt Pau­lus åpen­ba­ring om den po­si­sjo­nen han har i Kris­tus, hvil­ke ret­tig­he­ter han har i Kris­tus, hvil­ken makt me­nig­he­ten, som er Kris­ti le­ge­me, har på jor­den.

Pau­lus har fått åpen­ba­ring om at dje­ve­len er under våre føt­ter (Ef.1:22). Så mener da noen at Gud, ved dje­ve­lens hjelp, sen­der en syk­dom som skal for­hind­re Pau­lus å leve i den sei­e­ren som Gud har åpen­bart for han.

Jeg håper du ser den lo­gis­ke bris­ten i den tanke­rek­ken. Da blir det mildt sagt un­der­lig å påstå at Her­ren leg­ger syk­dom på Pau­lus for å tryk­ke ham ned og holde ham der.