Bibelens to skapelsesfortellinger
Én ting står fast: Gud alene har skapt hele universet, og det er han som oppholder og styrer alt, skriver Tore Lund.
Diskusjonen om hvordan vi skal forstå Bibelens fortelling om hvordan Gud skapte verden, fortsetter i Dagen. Men hvorfor er det ingen som tar opp problemet med at Bibelen faktisk inneholder to helt ulike skapelsesfortellinger?
Den første finner vi i 1. Mos. 1,1-2,4a. Men mellom 24b og 2,25 finner vi en helt annerledes skapelsesfortelling.
Ofte påstås at fortelling nummer to ikke er noen ny skapelsesfortelling, den er bare en nærmere utgreiing om enkelte detaljer i den første beretningen. Men dette er en kunstig bortforklaring.
For de to fortellingene er ikke bare ulike, men de motsiger hverandre på en rekke vesentlige punkter, for eksempel når det gjelder rekkefølgen av Guds handlinger.
I første fortelling er mennesket avslutningen og høydepunktet på Guds skaperverk. Men i fortelling nummer to er det motsatt, for her skaper Gud mannen før han skaper alle dyrene - og kvinnen.
Og her skaper han ikke ved hjelp av sitt ord, slik han gjør i fortelling nummer en. Nei, her opptrer Gud som en skulptør, idet han «formet mannen av jord fra marken» (2,7).
Men så syntes Herren synd på Adam: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like» (2,18). Så tok Gud jord og formet alle dyrene på marken og førte hvert av dem fram for Adam, men «mannen fant ingen hjelper som var hans like» (2,18).
Gud lot så en dyp søvn komme over Adam, og mens han sov, opererte Gud ut et av Adams ribben, og av dette ribbenet bygde han en kvinne som han førte bort til mannen (2,21f.). Dette låter nokså meningsløst, for mannen har ikke færre ribben enn kvinnen.
Men her kan vi kanskje vise til at arabiske menn gjerne omtaler som «mitt ribben» den kvinnen de elsker, fordi ribbenet ligger rett over mannens hjerte. Kanskje er det en slik forestilling som ligger bak beretningen om kvinnens skapelse?
La oss se nærmere på første skapelsesfortelling. Noen kristne tolker skapelsens seks dager bokstavelig, det vil si som 24-timers perioder. De mener at enhver annen tolkning undergraver Bibelens sannhet, og de framfører detaljerte vitenskapelige argumenter til forsvar for dette.
Andre kristne mener derimot at 1. Mosebok ikke må oppfattes som en bokstavelig vitenskapelig beskrivelse. De henviser til at det hebraiske ordet for «dag» også ble brukt i en videre forstand, på samme måte som vi bruker ordet i dag (for eksempel som i nettopp dette uttrykket).
I 2. Pet. 3,8 leser vi at «for Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag». Eller kanskje også flere millioner år? Forskerne regner nemlig med at verdens tilblivelse, «the big bang», fant sted for ca. 13,7 milliarder år siden.
Men om Gud skapte hver enkelt ting for seg, eller om skapelsen har skjedd i form av en sammenhengende utvikling fra et primitivt til et høyere utviklet nivå, det må vi overlate til forskerne å finne ut av.
Og hvis her har foregått en utvikling, så kan vi likevel trygt avvise Darwin lære om «survival of the fittest». For enten dette har skjedd på den ene eller den andre måten, forutsettes det at alt er styrt av Gud.
Her kan vi vise til den mest kompliserte innretning vi kjenner til i universet, nemlig den menneskelige hjerne. Tror virkelig noen at denne kompliserte datamaskinen kan være resultatet av en tilfeldig darwinistisk utvikling?
Og som avslutning og krone på sitt verk skapte han mennesket «som et avbilde av oss», sier Gud (1,26),
I virkeligheten behøver det ikke være noen uoverstigelig motsetning mellom den første skapelsesberetningen og moderne vitenskap.
For eksempel fortelles at Gud først skapte sjødyrene og «alt liv som det yrer og kryr av i vannet» (1,21), noe forskerne er enige i. Men de er uenige i at Gud deretter skapte «alle dyr som har vinger til å fly med», før han skapte landdyrene. De mener at rekkefølgen var omvendt: Først landdyrene (v.24) og deretter fuglene.
Men kan vi vite dette så sikkert? Det dukker stadig opp nye oppdagelser som får vitenskapen til å endre oppfatning.
Hvorfor har vi to forskjellige skapelsesfortellinger? Dette skyldes sannsynligvis at fortellingene er blitt til innen to forskjellige kulturområder.
Den første beretningen kan ha sin opprinnelse i det gamle Mesopotamia (navnet betyr «landet mellom elvene»). I de babylonske landområdene ødela elvene Eufrat og Tigris med sine hyppige oversvømmelser ofte både dyrket mark og bebygde områder, mens innbyggerne strevde med å bygge demninger mot vannet.
Derfor var det også naturlig å tenke at Gud i begynnelsen demte opp for jordens vannmengde slik at her ble plass til både planter, dyr og mennesker (1,9).
Den andre fortellingen derimot synes å ha sin opprinnelse innen et tørt landområde, der vannmangel kunne bli et problem (2,5). Men så lot Gud en kilde springe fram av jorden og vannet hele marken (2,6). Dette kan tyde på at fortelling nummer to har sin opprinnelse et sted innen Kanaans landområde,
Men enten det er slik eller slik, én ting står fast: Gud alene har skapt hele universet, og det er han som oppholder og styrer alt!