Bibelens troverdighet inn i politikken

Bibelen, en flere tusen år gammel bok. Greit nok å ha den med i kirke og bedehus, men inn på et storting kan du ikke ta den med. Religion og politikk skal nemlig ikke blandes.

Det var inntrykket jeg satt igjen med etter KrFUs landsmøte som ble avholdt i september. I partiprogrammet skal vi ikke lenger nevne at det er Bibelen som er utgangspunktet for vår politikk. Hvordan kan noen mene at denne gamle boka burde ha innflytelse på våre politiske meninger i dag, snart 25 år etter 2000-årsskiftet?

Ja, hvorfor bibel og politikk? Vel, historisk sett har vi ganske lenge blandet Bibelen inn i politikken vår. Selv om det nødvendigvis ikke alltid har vært eksplisitt det man har uttalt, så har grunnprinsippene av vår historiske utvikling tatt utgangspunkt i gitte sannheter. Men disse sannhetene er kanskje ikke så gitte som en skal ha det til.

Gjennom flere århundrer har kristne verdier gjennomsyret den norske kulturarven. Hvor kom ideen om retten til liv og at alle er like for loven fra? Eller hvorfor ble normer og handlinger som barnedrap og blodhevn gjort ulovlig? Det var noe som kom inn i samfunnet, som gjennomsyret befolkningen. Ikke det at hele den norske befolkningen etter vikingtiden var kristen, men man så at her er det verdier som er gode, rette og sanne. Holdninger som vil føre til at alle får muligheten til å leve et godt og verdifullt liv.

Disse endringene kommer fra en plass. De kommer ikke innenifra, fra meg og deg. Eller rettere sagt, våre forfedre her i landet, kaldblodige vikinger som ikke ventet med å utføre grusomme drap og plyndringer.

Hvor er da disse tankene om universelle rettigheter fra, som den dag i dag er til stede? Det holder ikke å si at de kommer fra de kristne. Fra kirken som fikk makten i landene, og dermed endret samfunnene. Det ville blitt som å si at greina kom før treet. Det er noe som er mer grunnleggende enn kirken, enn de kristne.

Her kommer Bibelen inn. En kan gjerne tenke at det ikke har så mye å si om man snakker om de kristne verdiene eller om Bibelen. Dette går ut på det samme. Her er det jeg er uenig. Det er nemlig Bibelen som er det mest grunnleggende av disse to, og da dypest sett Gud. Akkurat som greinen springer ut av treet, springer de kristne verdiene ut fra Bibelen. Fjerner man treet, dør kvisten også. Fjerner man Bibelen, vil det ikke lenger finnes kristne verdier, for de har ikke lenger noe å springe ut fra.

De kristne verdiene er på flere områder ikke noe som er særegent for kristne, nettopp fordi, som sagt, det er noe vi i dag tar for gitt. Prinsipper som forvalteransvar, nestekjærlighet og menneskeverd er noe den allmenne nordmann kan si han lever etter. Dermed vil ikke det at noen sier de bygger sin politikk på disse kristne verdiene skape noen overraskelse.

«Hallo, alle lever etter disse verdiene, hvorfor skulle en måtte henvise til dette?» Nettopp derfor er det nødvendig å ha med Bibelen. Ettersom Bibelen i stor grad har mistet sin innflytelse i samfunnet vårt, vil det på en bedre måte forklare hva det er du står for. Flere kristne verdier kan på mange måter fortsatt sees i samfunnet vårt, men sees ikke i sammenheng med Bibelen.

Når kristne sier at det er verdiene som har sprunget ut fra Bibelen de vil leve etter, men ikke selve Bibelen, føler jeg det blir en ny dimensjon av Rom 1,25: «De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet.»

Altså er synet Gud har gitt oss på medmenneskene og skaperverket godt, rett og sant, men Gud selv er ikke så vesentlig. Vi tar avstand fra Gud, men ikke det han har gitt oss.

Dette er følelsen jeg sitter igjen med når politikere som ønsker å fremme kristne politikk, sier at bibel og politikk ikke hører sammen. Grunnprinsippene nevnes til det kjedsommelige, men Bibelen må fjernes. Hvorfor det?

Noen forklarer seg bort ved å si at det er skremmende for ikke-kristne velgere. Å unngå å nevne Bibelen vil gjøre politikken mer spiselig, hevder de. Vel, dem om det, for i andre enden vil den bli mer uspiselig for de som ønsker en solid kristen politikk. Jeg tror dette kun er et symptom på menneskers konstante forsøk på å løsrive seg fra Gud. Noe vi alltid har, og alltid kommer til å prøve på.

To kloke menn sa en gang at det å be en kristen unngå å blande religion og politikk, er som å be en arbeiderpartipolitiker unngå å blande sosialisme og politikk. For med ideologi er det ikke noe annerledes enn med religion. Hva du tror på, former din forståelse av samfunnet og verdenen rundt deg.

Altså vil det eneste vi oppnår med å fjerne Bibelen, bli at vi mister grunnlaget for våre meninger, og dermed stille mye svakere. Hvorfor skal vi skjule hva det er vi bygger politikken vår på, når alle andre fronter det med stolthet?

Jeg personlig har da mer respekt for Rød Ungdoms leder, som rett ut sier hun er kommunist, og er stolt av det. Uansett hvor skremmende jeg syns det er med slike selvutnevnte kommunister så høyt i norsk politikk, gjør det henne likevel mer troverdig. Alt blir mye mer forutsigbart og åpent enn om man skal skjule hva man egentlig mener.

Som historien har vist oss, har Bibelen gjort revolusjonerende ting med landene den har kommet til. Det var den som var grunn til at mennesker her i landet fikk de rettighetene vi i dag tar for gitt. Hvorfor tror man ikke lenger på at den fortsatt er virksom til å endre samfunnet?

Jeg tror Bibelen kan gjøre like store ting med det norske samfunnet i dag som for 1.000 år siden. Men dette forutsetter at vi er villige til å stå for den, og fronte ikke bare de kristne verdiene, men også deres opphav. Der ligger det nemlig et hav av andre gode verdier det norske folket har mistet. Dette vil gi oss et bunnsolid grunnlag for all politikk og det vil gjøre oss forutsigbare. Er det noe den norske kristenpolitikken trenger i dag, er det nettopp disse to tingene.

KrFU-leder er valgt

Å være KrF-leder må være Norges verste jobb