Bibeloversettelse: Latter til glede og sorg

I Dagen 22. desember skriver Terje Berentsen «Ingen bør vel bortvises for å leke og le?». Teksten det er snakk om er 1 Mos 21,9-10 hvor det står:

«Men Sara så at den sønnen som Hagar fra Egypt hadde født til Abraham, lekte og lo. Da sa hun til Abraham: «Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med Isak, sønnen min.»»

Berentsen mener at det her burde stå at Ismael «gjorde narr av» eller «spottet» Isak – ellers kunne det oppfattes som om Sara er svært urimelig i sin reaksjon.

Som Berentsen skriver legger vi vekt på nøyaktige og treffende oversettelser – og det er bred enighet i fagmiljøet at ordet brukt i 1 Mos 21,9 betyr «leke» og «le».

I Sakarja 8,5 brukes det om barn som leker, i Job 40,15 om dyr på fjellene som leker og i Sal 104,26 om Leviatan som leker i havet. I noen tilfeller kan dette ordet bety «spotte» eller «håne», men i nesten alle slike tilfeller opptrer det sammen med en preposisjon. Noe det ikke gjør i denne teksten.

Da virker Saras reaksjon som svært urimelig, som Berentsen skriver. Men det er farlig å gjøre oversettelsesvalg på bakgrunn av hvordan vi ønsker at en person skal fremstå.

Dessuten mister vi et svært viktig poeng i teksten dersom vi skriver «gjorde narr av» eller «spottet». For å se dette må vi ta et steg tilbake og se den videre konteksten fortellinga står i.

For hele fortellinga om Isak har latter som et sentralt tema – navnet Isak betyr til og med «han ler». Og i 1 Mos 17,17 ser vi at Abraham ler da han først får høre at han skal få en sønn i sin høye alder.

I neste kapittel får vi høre at Sara også «lo med seg selv» da Herren sa at hun skulle få en sønn. Dette blir tydelig understreket ved at Herren sier til Sara at hun lo. Sara nekter for dette og Herren stadfester på nytt at hun lo.

Noen kapitler senere, i kap. 21, ser vi at Herren holder sitt løfte og Sara føder en sønn. Og igjen ler Sara og sier «alle som hører dette, kommer til å le med meg».

Bare tre vers senere får vi teksten om at Ismael ler. Og her ser vi den kraftfulle kontrasten mellom Guds rettferd – og Saras urett. Sara ler av Guds løfter, likevel holder Gud løftene sine, er trofast og velsigner Sara.

Når Ismael «leker og ler», og behandler Isak som sin likemann, lar Sara sjalusien ta overhånd og reagerer urettferdig. Hun sender vekk både mor og sønn.

Dette er kontrasten som teksten fremmer ved at ordet som ligger til grunn for «å le» på hebraisk brukes gjennom hele fortellinga om Isak.

Dette perspektivet blir vanskelig å se om man oversetter Ismaels handling til «spott». Flere og flere oversettelser – engelske, tyske, svenske og danske – har gjort liknende valg som det vi gjorde i Bibel 2011, og som blir stående i Bibel 2024.