Bibeloversettelsen som lærte selv kvinner å diskutere med teologiprofessorer

På borgen Wartburg hadde Martin Luther i perioden desember 1521 – februar 1522 arbeidet intenst med å oversette Det nye testamente fra gresk til tysk. I mars 1522 forlot han gjemmestedet og vendte tilbake til hjembyen Wittenberg, hvor manuskriptet først ble revidert og finpusset med hjelp fra andre, og deretter levert til boktrykkeren Melchior Lotter.

21. september var Das Newe Testament Deůtzsch å få kjøpt hos bokhandlerne, forsynt med illustrasjoner av kunstneren Lucas Cranach d.e. Dette er en stor begivenhet i kirkens og litteraturens historie.

Det var ikke aller første gang Skriften ble utgitt på tysk. Tidligere versjoner var imidlertid oversatt fra den latinske kirkebibelen og hadde en tysk språkdrakt som føltes fremmed for folk. Septembertestamentet var annerledes.

Foruten at Luther kom nærmere grunnteksten ved å oversette direkte fra originalspråket, fra et gresk nytestamente nylig utgitt av Erasmus av Rotterdam, la han stor vekt på at de tyske ordene og setningene skulle være lette å forstå for alle. Derfor hadde han besøkt torg og markedsplasser for å lytte nøye til hvordan folk snakket til daglig.

Luthers nyoversettelse fikk enorm etterspørsel og ble etter hvert en folkebok, flittig brukt i kirker, skoler og hjem.

Humanisten Johann Cochlaeus klaget over at «Luthers nytestamente ble trykket opp og distribuert så vidt og bredt at til og med skreddere og skomakere, ja, til og med kvinner og uvitende personer som hadde akseptert dette nye lutherske evangeliet, og som kunne lese litt tysk, studerte det med den største iver som en sannhetens kilde.

Noen lærte det utenat og bar det med seg i hjertet. Etter noen få måneder anså slike folk seg så lærde at de ikke skammet seg over å diskutere troen og evangeliet med katolske legfolk, ja, til og med prester og munker og teologiprofessorer.»

Septembertestamentet, utgitt i vel tre tusen eksemplarer, ble raskt utsolgt og måtte trykkes i nytt opplag i desember samme år, det såkalte «Desembertestamentet». Året etter ble boken publisert i hele tolv nye utgaver, i Basel, Augsburg, Grimma og Leipzig.

Luthers NT, og senere helbibel (1534), ble svært viktig for reformasjonens og evangeliets utbredelse og satte dype spor også i samfunnslivet for øvrig. For nå ble det nemlig stor satsing på utdannelse for alle, slik at hele folket skulle kunne lese Guds ord.

Sachsen-dialekten som Luther hadde benyttet seg av i oversettelsen, ble etter hvert et felles tysk «bokmål», et skriftspråk som bandt folket sammen. Og Bibelen på folkemålet ble sterkt medvirkende til at «mannen i gata» fikk en ny selvtillit og frihet til å ha en mening om kirken, troen og mye annet.

Luthers oversettelse inspirerte dessuten oversettere og utgivere i andre land; i tiden som fulgte utkom det nye bibler bl.a. på engelsk, nederlandsk og skandinaviske språk.