Bibelselskapet sensurerer ikke Bibelen

«Mener virkelig Det Norske Bibelselskap at enkelte tekster i Bibelen er så farlige eller lette å misforstå at vi i 2024 må sensurere bort enkelte ord?» spør Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen i sin leder den 19. desember.

Jeg vil gjerne svare et høyt og tydelig nei på dette. I det følgende vil jeg utdype hva vi faktisk har gjort og hvorfor. Det er på ingen måte så dramatisk som Dagens leder gir inntrykk av.

De siste dagers mediesaker om revisjonen av bibelutgaven som kom i 2011 – Bibel 2024 som kommer den 14. mars neste år, har vi satt pris på, i den forstand at det setter Bibelen på agendaen. Oppmerksomhet om Bibelen er som oftest en god ting.

For Bibelen er og blir verdens viktigste bok, og Bibelselskapet arbeider hver eneste dag for at både gamle og nye lesere skal få et sterkere og tettere forhold til Bibelen og bibeltekstene. Å gjøre Bibelen tilgjengelig for nye mennesker er ikke bare Bibelselskapets formål, det er vår hjertesak.

På samme tid oppleves det problematisk å bli tillagt intensjoner som potensielt kan undergrave tilliten til vårt arbeid med Skriften. Nei, Bibelselskapet bedriver ikke på noen måte sensur av Bibelen.

Den dagsaktuelle situasjonen er at Israel er i krig og det jødiske folk er utsatt for global kritikk og et økende hat. Men dette har ikke på noen måte hatt innvirkning på våre vurderinger.

Endringen knyttet til ordet «jødene» i Johannes evangeliet har vært kjent i over ett år, men det var først nå, i lys av debatten rundt det økende jødehatet, at noen valgte å løfte dette frem som nyhetssak. Med dette kobles to saker sammen som ikke har, eller har hatt noe med hverandre å gjøre. Det er både beklagelig og svært uheldig.

De få endringene Bibelselskapet har valgt å gjøre når det gjelder det greske ordet gr. hoi ioudaioi, «jødene», har nemlig ikke skjedd på bakgrunn av dagens aktuelle og betente politiske situasjon. Det er på ingen måte et forsøk på en tilpasning til dagens samfunn eller for å gjøre Bibelen mer «spiselig».

Denne endringen fant sted for to år siden etter mange lange samtaler rundt et bord med noen av landets fremste bibeloversettere og språkkyndige. Utgangspunktet var, som alltid i vårt arbeid med Bibelen, tekstene selv og deres budskap til oss.

En av de sentrale tekstene fra Johannes 1,19 kan tjene som en god illustrasjon på dette. Her står det: «Dette er vitneutsagnet fra Johannes da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?»»

Forfatteren av Johannesevangeliet og alle disiplene var selv jøder. Det var derfor helt åpenbart for samtidens lesere at «jødene» i dette tilfelle ikke refererte til jødene generelt, men en helt spesifikk gruppe blant jødene.

I dette tilfelle «de jødiske ledere». Det er dette vi ønsker å gjøre tydelig i vår oversettelse. Dette er verken sensur, rødblyant, egen tolkning eller vranglesning. Hvordan Selbekk kan trekke denne slutningen er for meg vanskelig å forstå.

I Johannesevangeliet har «jødene» fått et ganske gjennomgående negativt preg. Ut fra sammenhengen ser vi at det ikke handler om det jødiske folket generelt, men om enkelte grupper, særlig de jødiske lederne som konspirerer for å ta livet av Jesus.

I overleveringshistorien har denne negative omtalen av «jødene» generelt blitt misbrukt for å begrunne antisemittiske holdninger. Det er derfor nødvendig å gjøre språklig eksplisitt det som ligger implisitt i den greske teksten.

Ved nærmere ettertanke er dette ganske logisk. Disiplene var jo også jøder, og de inkluderes ikke i denne negative bruken av termen.

Vår agenda er og var hvordan vi best mulig kan gjøre teksten tilgjengelig og forståelig. Ikke ved å skrive om teksten, men ved å gjøre eksplisitt det som teksten sier implisitt. En tydeliggjøring for bibellesere i vår tid.

Dette er en type oppgave bibeloversettere, uavhengig om man jobber ut ifra en konkordant «ord-for-ord» tilnærming eller idiomatisk tilnærming, må forholde seg til og kjempe med til enhver tid. Altså handler dette om å gjøre de faktiske forholdene i teksten tydelig, for at leserne skal få med seg konteksten og forstå innholdet i teksten.

Og et siste og viktig poeng er at denne endringen kun omfatter et meget lite utvalg skriftsteder. Faktisk er det kun totalt 11 skriftsteder i Johannes som er endret i forbindelse med dette. To ganger til «mengden», 8 ganger til «jødenes ledere» og 1 gang til «jødene på stedet».

Slik vi ser det gjør dette Bibel til 2024 til en enda bedre og mer tilgjengelig bibeltekst enn bibelutgaven fra 2011.