Bibelsk underordning – en duft av himmelen

En kristen underordner seg gjerne hva Jesus og hans apostler lærer oss, også hva de lærer oss om selve underordningen i familie og menighet som i Ef 5,18–33 (grammatisk starter det i vers 18).

Når Sofie Braut i et intervju i Aftenbladmagasinet 23. april forteller at hun har valgt å underordne seg og la sin mann være «hode» og leder for familien, med henvisning til apostelens undervisning, så braker det løs med protester. Til og med fra folk som kaller seg kristne ledere og skulle hatt Bibelen som autoritet.

Dermed tåkelegges den dype betydning og store verdi av «underordningen». For i Guds rike er det ifølge Bibelen ikke en flat, likestilt relasjon.

Det er duft av himmel i underordningen.

 Guds Sønn fra evighet av underordner seg Gud Fader. 1 Kor 15,28: «Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.» Vi sammenfatter i den nikenske trosbekjennelsen at Faderen og Sønnen like evige, like mektige osv.

Etter alt Jesus har gjort i frelsesverket så ville en menneskelig reaksjon være å anbefale Jesus å reforhandle relasjonen til Faderen. Men nei, Sønnen underordner seg Gud Fader. Slik er det ingen mindreverdighet av noen å underordne seg. Heller ikke når kvinnen underordner seg mannen sin slik Kristus underordner seg Faderen.

Blant englene er det også underordning og ulike roller. Erkeengelen Gabriel har oppgaver som de andre englene ikke har fått. Erkeengelen Gabriel møter vi når han forteller Sakarias at han skal få en sønn, Johannes døperen, på sine gamle dager. Gabriel forteller at han står «nær Gud». Samme Gabriel forteller Maria at hun skal bli mor til Jesus (Luk 1,19 & 26).

En engel forteller hyrdene på marken om at en frelser er født. Så slipper de andre englene til i englesangen. To engler er ved den tomme graven. Resten av englene må se på i Guds himmel.

Vi ville vel foreslått at de andre englene skulle ha bedt om mer jevn fordeling av prominente oppgaver seg imellom. Men det gjør de ikke. Kanskje til forskjell fra Satan og hans demoner som kanskje er falne engler som ikke ville underordne seg.

På dommens dag skal dommen og redningen av Guds folk utføres av 12 jødiske menn. Matt 19,28: «Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer.»

Vi som er ikke-jøder og er adoptert inn i dette frelsesfolket, kan først som sist venne oss til at det er de jødiske mennene vi møter som Jesu apostler som på dommens dag og i det nye riket er innsatt i denne posisjonen over oss.

Alt Guds folk gleder seg over å gå inn i mysteriet som det er å leve i de ordninger og underordninger Gud selv har gitt i sin godhet og visdom.