Meninger
Bibelskolelærer uten et bestemt endetidssyn
I siste nummer av bladet Utsyn har høyskolelærer ved Fjellhaug IH, Knut Kåre Kirkholm, en «guide» om ulike forståelser av «de siste ting».
Han er varsom med å konkludere med et bestemt syn. Denne ambivalensen kjenner jeg godt til når jeg underviser i bibelskolen. Og jeg forundres over de som klart fastslår ut fra Bibelen en bestemt endetidsforståelse.
Annonse
Temaet aktualiseres i dag ved faren for eskalering av dramatiske konflikter både i Israel/Gaza og i Ukraina/Russland.
Ja, kanskje enda mer ved en vestlig «kollaps» i forhold til Guds gode skaperordninger og bud. «Lovløsheten» synes å være et tydelig endetidstegn både hos Jesus og hans apostler.
Men hva skal en kristen tenke om «bortrykkelsen», «Antikrist», «Jesu gjenkomst på Oljeberget», «endetidsvekkelser», «misjon til folkeslagene», «tusenårsriket», «Israels rolle», «dommen» og «det fullkomne Guds rike»? Hvordan er rekkefølgen og tidsperspektivene ved de ulike hendelser? Og hva er et «klassisk» endetidssyn?
Endetidssynet synes kortfattet og klart utformet i våre felleskristne trosbekjennelser. «Skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde» (Apostolicum). «Og når han kommer, må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger. Og de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt, til den evige ild» (Athanasium).
Jesus kommer tilbake. Det venter en dom. Og en dobbel utgang fra dommen!
Samtidig vet vi at Bibelen taler mer om «de siste ting». For meg virker det mest troverdig da å ta utgangspunkt i Jesu «klare» endetidstaler og apostlenes undervisning i brevene før vi går til de mest krevende kapitlene i Joh Åp og de ulike profetier i Det gamle testamente.
Vi leser da noen sannheter som virker absolutte: Jesu synlige gjenkomst er både en gledesdag for Guds folk og en veldig alvorsdag fylt med gråt og klage. Døren blir endelig «lukket».
De tydeligste endetidstegnene handler om tegn i naturen (klima, jordskjelv m.m.), tegn i folkeliv (krig og sult), lovløshet/forakt for Guds bud og antikristelige krefter som vil ha all religiøs og politisk makt, tegn i menigheten (frafall, forførelse, forfølgelse og misjon til folkeslagene), tegn i Israel (trengsel for Israel, jødenes omvendelse og den velsignelse det gir for verden).
Annonse
Men, jeg må innrømme at jeg strever med å plassere alt dette inn i et bestemt «endetidssystem».
En annen grunnleggende bibelsannhet finner vi i sammenhengen mellom skapelsen ved Guds ord i 1. Mos 1 og nyskapelsen ved det samme Ord i Joh Åp 21 og 22. Det er en absolutt dom imellom, men vi tror på hele skaperverkets forløsning/gjenfødelse. Derfor undrer jeg meg over at en del bruker betydelig mere tid på å «forklare» tusenårsriket enn å skildre det store målet for Guds frelsesplan.
Jeg tenker vi i dag kalles til å våke, være rede slik at vi bevares i troen inntil enden. Samtidig kalles vi til frimodig å bringe evangeliet både til jøder og hedninger (folkeslagene).
Alle har rett til å høre om Guds store frelsesgjerning i Jesus Kristus. Og bare Gud vet når han selv setter sluttstrek!
