Bibeltroskap og dødsstraff for homofili

Mandag deltok jeg i en debatt på Dagsnytt 18 med Kari Veiteberg. Mye interessant er blitt sagt etter på – blant annet av Tarjei Gilje i Dagen. Selv ble jeg forundret over at Oslos biskop ønsket å gjøre til et hovedpoeng, hvis jeg forsto henne rett, at den som vil følge Bibelen bokstavelig må gå inn for dødsstraff for homofili siden det står slik i 3. Mosebok 20,13.

Mange av oss som avviser homofilt samliv eller en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse har møtt dette argumentet tidligere. Mitt inntrykk er at det brukes mest av (ateistiske) tenåringer som vil latterliggjøre de som vil å bygge sin tro på Bibelen. Derfor synes jeg det er rart at en biskop, som faktisk gjør tjeneste i en kirke som hevder at det skal være rom for to syn på ekteskap mellom homofile, bruker et slikt argument. Hun står i fare for å sette likhetstegn mellom en spesifikk samlivsetikk og forfølgelse av homofile.

Etter min mening kan anklagen besvares ganske enkelt. Det er nemlig en felleskirkelig holdning at Det gamle testamentets juridiske forordninger (altså tekster både om dødsstraff og andre reaksjoner på lovbrudd) ikke er bindende for den kristne kirke. Hvordan kristne uttrykker dette, varierer nok noe. Men både i katolsk og protestantisk sammenheng har det vært stor enighet om at Moseloven inneholder tre typer lover – moralske lover, seremonielle lover og sivile lover – og at bare de moralske gjelder til alle tider.

Så kan det være utfordrende å snakke presist hvordan kristne bør se på Det gamle testamente. Er nøkkelen å snakke om den gamle og den nye pakt? Skal vi vektlegge at Det gamle Israel var et teokrati? Uansett tror vi at samme Gud opptrer der som i Det nye testamente.

På 100-tallet hevdet Markion at kristne ikke trodde på Det gamle testamentets Gud. En slik holdning ble avvist fullstendig av kirken – og er blitt det etterpå. Men det grunn til å spørre om en del av de mest progressive teologene i vesten egentlig tenker som Markion.

Slik sett er det på sin plass å understreke viktigheten av å tro på det moralske perspektivet som vi møter i Det gamle testamente. Nettopp derfor har kristne stort sett ment at de ti bud har stor relevans. Samtidig finnes det utfordringer. Mange moralske perspektiver i Det gamle testamentet blir bekrefter i Det nye testamente, men hva når det ikke skjer?

Alt dette er bakgrunnen for at jeg sa, i debatten med Veiteberg, at «ingen kristne har ment, gjennom 2000 år, at homofilt samliv skal straffes med døden.» Jeg beklager at ordene falt slik. For vi må jo erkjenne at det faktisk finnes dødsstraff i Uganda for homofili, og det er ingen tvil dessverre om at kristne har kjempet frem en slik lov. I tillegg var det, som flere har påpekt overfor meg, dødsstraff for homofilt samliv i Norge til 1842. Også i andre vestlige land finnes det tilsvarende eksempler.

Det er viktig for meg å ta sterk avstand fra ideen om at kristne bør bruke statens lover for å tvinge gjennom at mennesker lever etter kristen etikk. Jeg mener Jesu ord om at hans rike/kongsmakt «ikke er av denne verden» (Joh 18,36) innebærer en avvisning av en slik tankegang. Også Jesu indirekte protest i Johannes 8 imot steining av en kvinne som var grepet i hor, «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne», har her stor betydning.

Samtidig bør det sies at få kristne mente for noen århundrer siden – i motsetning til i dag – at statens lover skulle være et ekko av Det gamle testamentets lover.

For det var stor enighet om at Moselovens straffebestemmelser ikke gjaldt i alle samfunn og til alle tider.

Derimot fikk den moralske avvisningen av homofili, og overbevisningen om at vi sto overfor en skadelig perversitet, også betydning for de juridiske vurderingene. Mye tilsier at vi disse perspektivene langt på vei opptrådte ganske uavhengig av livssyn (for vi snakker delvis om tiden etter opplysningstidens oppgjør med kirkens makt over samfunnets institusjoner).

Jeg synes det er beklagelig at så mange kristne faktisk har ment – og noen fortsatt mener – at homofilt samliv bør straffes med døden. Den kunnskapen vi i dag har om homofili bør ikke få oss til å tenke helt annerledes om ekteskap og samlivsetikk, men den bør få oss til å møte homofile med respekt.

Så er det også et faktum at få, om noen, kristne har argumentert for at en moderne stat skal kopiere lovene i Det gamle testamente. Slik sett er det uheldig at Kari Veiteberg argumenterer som om en slik holdning er et reelt problem blant norske kristne som ikke deler hennes syn på kjønnsnøytrale ekteskap.

Teatralsk debatt mellom Veiteberg og Ottosen