Biden, den normale presidenten

Det hender av og til at en liten setning kan si mer enn 1000 ord. En av plakatene under USAs valgkamp, tok etter min mening kaka.

På den sto det: Vote for Biden, he’s normal. Full av understatements i begge retninger, greide de 5,5 ordene det en lengre avhandling, ikke ville greid.

Fordi A) alle andre normale (Trump – som Biden-tilhengere) skjønte umiddelbart budskapet, og B) Den som skriver kort, blir lest, forstått og tatt imot av flere.

Den svenske handikapforskeren Magnus Tideman har sammenfattet tre ulike prinsipper for definering. La meg først peke på det tredje, som er «en normativ definisjon av normalitet, det vil si hva som på et gitt tidspunkt i et gitt samfunn oppfattes som en riktig og god levemåte.

Dette kan vi si er en moralsk definisjon av normaliteten» (Hvor normalt er det å være normal? Sykepleien 9.12.2011).

I vår vestlige kultur har de fleste avsky for løgnere, svikere, rasister, volds- og voldtektsmenn.

For Bibelen har vært vårt folks rettesnor i 1000 år, og David sier i Salme 101,6–7: «Jeg ser på de trofaste i landet, de skal få bo hos meg.

Den som går den fullkomne vei, han skal tjene meg. Men den som farer med svik, får ikke bo i mitt hus. Ingen mann som taler løgn, skal bli stående for mine øyne.»

I Pakistan får man medhold i retten om man har røvet kristne og jesidie-jenter helt ned i 12 årsalderen, som man voldtar, tvangskonverterer og tvangsgifter seg med.

De røver til og med andres koner på samme «vilkår». I Norge ville en slik praksis ført til avsky, førstesideoppslag, og mange år bak murene, fordi det er total-avvik fra standard normalitet.

Da den pakistanske fembarnsmoren Asia Bibi ble løslatt etter mange år med dødsdom hengende over seg på grunn av anklage om blasfemi, satt det hundrevis av menn (antakelig ganske normale ellers) utenfor rettslokalet med plakatbilder av Asia Bibi med rep om hodet, og teksten: Hang Asia!

Det var det disse mennene ønsket å bruke dagene til (garantert i overensstemmelse med sin beste, men indoktrinerte samvittighet). Normalitet i dagens Pakistan er altså ulikt normalitet i dagens Norge, og er vel en av grunnene til at flere pakistanere emigrerer til Norge enn omvendt.

«Normalfordelingskurven og standardavviket» som gjelder den statistiske definisjonen (den første av de tre) (Tideman), er altså også helt annerledes i Pakistan enn i Norge.

Men normalitet har ikke bare med intellekt og lovmessighet, men med hjertelag å gjøre. Det er der Biden scorer så høyt.

Han gjør akkurat det psykologen John Berglund sier alle mennesker lengter etter: Å bli sett, hørt, tatt imot, akseptert, og respektert.

Han ser de marginaliserte, inkluderer LHBT-folk og svarte. Og som den eneste av USAs presidenter har han nå kalt det som skjedde i Tulsa, Oklahoma for hundre år siden med sitt rette navn – massakre, en drøy måned etter at han kalte det som skjedde i Armenia for hundre år siden der, med sitt rette navn – folkemord.

– Jeg kom hit (til Tulsa) for å fylle stillheten. For i stillheten blir sårene dypere, sa han. Det kan stå som parole for begge imøtegåelsene fra mannen med hjertet på rett plass. Han bygger broer istedenfor murer – vil gi svarte og hvite like økonomiske vilkår –, men tør å si fra der andre tier.

Han både lever i overensstemmelse med, og gjennomfører det som det siviliserte USA oppfatter som en riktig og god levemåte (Tideman). Han er ingen rasist, ingen høyrepopulist, og heller ingen venstreradikaler, han har simpelthen hjertet på rett plass, for He is normal!

Det er hva USA trenger, for hjertelag kan ødelegges av så mangt, kynisme, fryktkultur, religiøs fanatisme, ideologier (høyreekstremisme), og kvinneundertrykkende porno for å nevne noe.

Biden har en barnlig sjel. Det er derfor det er så lett å bli glad i ham.

Er du så heldig å ha fått, eller kjenne et Downs-barn, så vet du hva jeg mener med å ha hjertet på rett plass. Er det noen som ikke fanges opp av Tidemans andre definisjon, nemlig den medisinske definisjon av normalitet, så er det dem.

«Når man er frisk, er man normal, og er man syk, trenger man behandling for å komme ut av en i prinsippet unormal tilstand.»

Jeg skjønner godt Kamala Harris’ beundrende blikk når hun under masken titter bort på presidenten. Du er ikke i tvil om at de vil sitt enorme land det beste!

Jeg er så heldig å bo i nærheten av et bygg øremerket voksne med Downs, og når de to, en gutt og en jente kommer ruslende hjem fra arbeid hånd i hånd, ser jeg den samme hjertelagsnormaliteten, ektheten, gleden over å være til, gleden av å kunne gjøre en annen glad.

Denne gleden deler de med Kamala Harris og Joe Biden. De elsker sitt folk og sitt land med en genuin kjærlighet.

De har sett de undertryktes tårer, og ønsker å trøste dem, for å omskrive Salomo litt (Fork 4,1).

Vel vitende om den harde nøtta Mexico-flyktningene utgjør, drister jeg meg til å si at de gjør som David gjorde med Sauls lamme barnebarn Mefibosjet, som alltid skulle spise ved hans bord (2 Sam 9,3ff); de viser andre nåde. Ta en titt på øynene deres – sjelens speil – neste gang de dukker opp på skjermene!