Bidrar Den norske kirke til å spre kjønnsforvirring blant barn og unge?

Åpent brev til preses Olav Fykse Tveit.

Som helsepersonell ser vi med forundring og uro på hvordan samfunnet, Den norske kirke (Dnk) inkludert, omfavner skeive kjønnsteorier. Særlig bekymringsfull er veksten i antall unge som ønsker å «bytte kjønn», de fleste jenter med andre psykiske utfordringer.

Flere faktorer kan tyde på at økningen er et resultat av psykososiale miljøpåvirkninger, bl.a. fra sosiale medier og etter hvert har også undervisningen i barne- og ungdomsskolen om kjønn og seksualitet i samsvar med skeiv teori kommet til og forsterker utviklingen (1). Denne undervisningen kan skape usikkerhet og forvirring om kjønn og kjønnsidentitet og bidra til en forestilling om «å være født i feil kropp».

Fraksjoner i Dnk har i årevis steg for steg arbeidet for liberalisering av og økende innflytelse for LHBT+ rettigheter i kirken. Mantra har vært kjærlighet, mangfold, likestilling og trygge rom uten at man har beskrevet hva slags kjærlighet og mangfold det refereres til. Utviklingen har toppet seg under Åpen folkekirkes politiske ledelse.

Arbeidet mot usaklig diskriminering kan ha sin begrunnelse, men kirkeledelsens engasjement for LHBT+ går mye lenger og blir mer og mer altomfattende.

Noen eksempler på dette:

– Arbeidsmiljøundersøkelsen i kirken om opplevd diskriminering blant LHBT+ ansatte i 2020 viste kun en marginal forekomst av dette. Likevel ble studien brukt til å gjennomføre obligatoriske kurs om LHBT+ og skeiv teori for alle ansatte. Kursdeltakerne ble bedt om å holde kritiske tanker for seg selv for ikke å krenke LHBT+ ansatte.

– I Dnks ressursbank på kirken.no finner vi Metodebok 2013, «Riv gjerdene», forfattet av Skeiv ungdom/Restart. Boken angis å være «et normkritisk metodemateriale i antidiskrimineringsarbeidet».

– Dnk har et eget LHBT-utvalg som nå foreslår at sentrale begreper fra skeiv teori tas inn i konfirmasjonsundervisningen, dvs. temaer om kjønnsmangfold, kjønnsidentitet og muligheten for «å være født i feil kropp».

– I kronikken «Slå ring om Pride» 29. juni 2023 i NRK, skriver preses Olav Fykse Tveit varmt om Pride-arrangementet og framhever at «det er tid for å markere og feire mangfaldet og kjærleiken». Selv deltok han med tilsynelatende betingelsesløs glede i Pride-paraden.

På sin egen side på nettet er kirken konfrontert med hedonismen og promiskuiteten som preger Pride-paradene. Kirken svarer kun generelt på innvendingene, med slagord som «mangfold og diskriminering» uten å åpne for en mer saksrettet debatt.

Vitenskapelige fakta

Fykse Tveit og kirken uttaler seg om psykologiske og medisinske problemstillinger som kirken selv ikke har kompetanse på. Fra hvem har kirken hentet denne kompetansen? Er den kvalitetssikret?

Vitenskapelige fakta om kjønn er entydige. Det finnes kun to kjønn (2). Kjønn er genetisk betinget, og hos 99,97 prosent av levendefødte er det samsvar mellom ytre kjønnsorganer og genetikk (3). De resterende 0,03 prosent er født med misdannelser. Det finnes ikke noe interkjønn. Ingen kan påvises å være «født i feil kropp».

Opplevelse av usikkerhet på egen kjønnsidentitet og kjønnsdysfori er en mental tilstand hos en fortsatt meget liten del av befolkningen og som selvsagt må tas på alvor med omsorgsfull og forsvarlig medisinsk utredning, oppfølging og eventuelt behandling.

Andelen barn og unge som søker hjelp for kjønnsinkongruens har øket med mer enn 1000 prosent de siste ti årene. Denne økningen sammenfaller i tid med utbredelsen av sosiale medier og økende omtale av «skeiv identitet» i det offentlige rom. Nå bidrar også kirke og skoleverk. Fenomenet med sosial smitte er ikke nytt. Ett aktuelt eksempel er utbredelsen av anoreksi.

Barn og unge som søker behandling for kjønnsinkongruens, har svært ofte andre psykiske lidelser som anoreksi, depresjon, autismetilstander eller psykose. Det store flertallet vil falle til ro i sitt biologiske kjønn etter endt pubertet, noe mange studier har påvist og som foreninger som American Psychological Association og Endocrine Society også erkjenner (5). Mange av disse vil bli homofile som voksne.

Det er umulig å skifte kjønn. Hver celle i kroppen bærer et menneskes kjønnskromosom. All behandling med sikte på «å skifte kjønn» er kun kosmetisk imitasjon.

Denne s.k. «bekreftende» behandlingen er irreversibel, livslang, med sterilitet som følge og med risiko for alvorlige bivirkninger og forkortet levetid. Også pubertetsblokkere til barn og unge har alvorlige bivirkninger, bl.a. påvirkes modningen av sentralnervesystemet. Sannsynligheten for komplikasjoner ved kjønnsimiterende kirurgisk behandling er høy.

Det finnes svært få studier av langtidseffekten ved hormonell og kirurgisk behandling. UKOM har derfor i sin rapport slått fast at den kjønnsimiterende behandling som gis, er eksperimentell.

Samtykke

Det stilles vanligvis strenge krav til pasientmedvirkning og samtykke ved medisinsk behandling. Behandling av barn og unge med kjønnskongruens kan skje uten foreldrenes samtykke. Derfor er samtykkekompetansen hos barn avgjørende.

Kvalitetssikrede manualer for vurdering av samtykkekompetanse slik som FARV (4), krever evne til å forstå, anerkjenne, resonnere og velge. Psykologisk kunnskap tilsier at et barn ned til 13-årsalderen ikke vil fylle disse kravene. De kan ikke forstå hva langtidsfølgene innebærer.

Flere homofile har advart mot utviklingen. I sin tid advarte Kim Friele sterkt mot skeiv teori. Hun beskrev dens ideologiske grunnlag som «intellektuell onani» og mente det var avgjørende at samfunnet beholdt kategoriene mann og kvinne og begrepet seksuell legning, noe denne teorien opphever når det blir opp til den enkelte å definere seg selv. De dramatiske følgene av dette har også feminister advart mot.

Kim Friele vant ikke fram, og foreningen Fri har nå blitt den sterkeste forkjemper for kjønnsteoriene, bl.a. gjennom sitt pedagogiske program «Rosa Kompetanse». Dnk har i flere år hatt et nært samarbeid med Fri og promoterer deres ideologiske tankebygning både utad og innad i kirken, også med deltakelse i Pride-parader. Samtidig er kirken taus om problematiske sider ved foreningen Fri.

Med sin uforbeholdne støtte til Fris virksomhet, synspunkter på kjønn og seksualitet og dermed deres menneskesyn, så kan Dnk bli medansvarlig for inngrep på unge som ødelegger sine friske kropper med «bekreftende» inngrep.

Vi spør derfor:

1) Ser ledende biskop problemene med å la skeive kjønnsteorier få definere innholdet i Den norske kirkes undervisning og nettressurser?

2) Ser ledende biskop overhodet noen problemer med samarbeidet og støtten som gis til foreningen Fri og deres aktiviteter?

----------------------------

Fred Andersen, pensjonert MD PhD,

Ove Heradstveit, psykologspesialist PhD,

Marianne Brattgjerd, førsteamanuensis,

Marit Bruset, psykologspesialist,

Åse Hasselberg Korsmo, sosionom,

Turid Alvestad Tomren, psyk.sykepleier,

Inger Tonning-Olsen, fysioterapeut,

Sigbjørn Vindheim, vernepleier,

Bente T. Aasemoen Nilsen, helsesykepleier,

Snorre Kristiansen, spes.psykiatri/samfunnsmedisin,

Solfrid Økland, helsesykepleier,

Anne Marie Ulvolden, helsesykepleier,

Marit Opøien. sykepleier/kognitiv terapeut,

Bente Pladsen, sykepleier,

Signe Nome Thorvaldsen, lege,

Linda Tånevik, lege,

Inger Marie Røiseland, psyk.sykepleier,

Stein Olsson, pensj. overlege,

Katrine Åvitsland, lege,

Karen Graaten, sykepleier,

Violetta Tatiana Åvitsland, psykiater/psykolog,

Berit Lie Haugen, intensivsykepleier,

Reidun Lie, sykepleier,

Harald André Torp, sykepleier,

Øyvind Hasting, psykiater.