Debatt
«Big Bang», evolusjon og skapelsesberetningen
Teorien om «Big Bang» er en vitenskapelig forklaring på hvordan universet har blitt til.
Evolusjonsteorien er en vitenskapelig forklaring på hvordan livet har utviklet seg fra primitive vilkår til noe så avansert som oss mennesker. Filosofer og vitenskapsfolk prøver å lage forklaringer på diverse fenomener, men det å forklare noe kan ha flere lag.
Det virker rimelig å anta at teorien om «the Big Bang» kan gi en forklaring på hvorfor universet er i den tilstanden vi kan observere nå. Det virker også rimelig å anta at evolusjonsteorien kan gi en forklaring på hvorfor den levende delen av naturen er i den nåværende tilstanden.
Disse teoriene er generelt antatt å være gode forklaringer på det de setter seg fore å forklare. Er dermed alt sagt? Neppe!
Det kan virke som om noen kristne som er kritiske til disse teoriene, antar at en kristen som godtar rimeligheten av dem dermed forkaster troen på Gud som Skaperen av universet og livet i universet. Det er overhodet ikke tilfelle! Ingen av disse teoriene forklarer at det forelå en tilstand som muliggjorde «Big Bang» eller at livet oppstod.
Hvordan oppstod betingelsene for at dette kunne finne sted? Som kristen tenker jeg at Guds skaperhandling legger disse betingelsene. Hvis teoriene forklarer det de hevder at de forklarer, så forklarer eksistensen av en Gud at slike forklaringer er mulige.
Men det er mer. Etter min oppfatning baserer moderne tenkning seg (fra tidlig-moderne tid til nå) på et metafysisk paradigme: Naturen er grunnleggende slik at den gir anledning til matematisk beskrivelse.
Nå kan det godt være at dette sant, men fra en kristen filosofisk synsvinkel vil dette perspektivet mangle en dimensjon. Mens det vi kaller vitenskap er bundet til ideen om at naturen er formålsløs, vil jeg, fra en teistisk synsvinkel, anta den metafysiske forutsetning at naturen, som skapt av Gud, har et overordnet formål.
Hva så med skapelsesberetningen? Vel, jeg tror på skapelsesberetningen. Det kan imidlertid se ut som om det eneste enkelte får ut av skapelsesberetningen er at verden er skapt på seks 24-times dager. Jeg tar ikke beretningen i den mening. Skapelsesberetningen er en teologisk fortelling som har et rikt budskap som må tolkes.
Den inneholder blant annet en uoverensstemmelse som inviterte flere kirkefedre (Basilios, Ambrosius og Augustin) til spenstige tolkninger, nemlig at lyset skapes (1. Mos. 1, 3) før solen (1. Mos. 1, 15-16). Hva er så det teologiske budskapet? Jeg mener det er (1) at universet er skapt av Gud (en tolkning av «himmelen og jorden» i 1, 1), (2) at universet er skapt med en systematisk orden (skaperverkets forskjellige «dager»), (3) at mennesket er skapt «i Guds bilde», som mann og kvinne, med et oppdrag (1, 26-28), og (4) at alt det skapte er godt (gjentas en rekke ganger).
Det kan være enda mer. I et kristent teologisk perspektiv er det også mulig å knytte skapelsesberetningen sammen med åpningsordene i Johannes-evangeliet, samt med en rekke utsagn hos Paulus om Kristus som opphav, forbilde og formål for skapelsen.
På denne måten gir læren om skapelsen et rikt bilde på Guds husholdning som omfatter både skapelse og gjenopprettelse.