Bill Johnsons kenoselære
- Det som skrives om Bill Johnsons menighet opplevde jeg på 70-tallet, og jeg kan fortelle om en tid før og etter, dette er ikke nytt stoff, skriver Tor W. Johansen.
Jeg har i løpet av høsten og på nyåret fulgt med i Dagen og i media angående trosretninger og bibelfortolkninger av ymse slag. Jeg stiller meg undrene til all god viten, skrevet av høyt utdannede personer som prester, forskere, studenter, lektorer, generalsekretærer og flere.
Jeg er en helt vanlig pensjonert grasrotarbeider på 71 år, ble frelst under John Olav Larssens vekkelsesmøter på Sørlandet i 1962. Jeg ble en aktiv kirkegjenger og bedehussliter. Ettersom tiden gikk, møtte jeg den karismatiske vekkelsen på 1970-tallet. I denne bevegelsen opplevde jeg mye nytt som ble til stor inspirasjon for meg og dette ville jeg ha tak i.
Kirke og indremisjon ble flatt etter en del år, jeg ønsket noe mer. I møte med trosbevegelsen ble jeg bedt for og lagt hendene på. Da opplevde jeg dåpen i Den hellige ånd, mitt åndsliv ble totalt forandret ved hunger etter mer bønn, bønnegrupper der nådegavene fungerte (åndelige nådegaver hadde jeg ikke hørt om) og en helt ny forståelse av Guds ord.
Venner, dere behøver ikke å ha høy utdanning eller lignende for å bli frelst, selv en dåre skal ikke fare vill. Bruk Guds ord som det står skrevet, så farer du ikke vill. Det står i Skriften at vi skal gjøre større ting enn det Jesus gjorde, det er stort.
Det som skrives om Bill Johnsens menighet opplevde jeg på 70-tallet, og jeg kan fortelle om en tid før og etter, dette er ikke nytt stoff.
Jesus er livet for meg. Han er i Ordet, og Ordet må du ta til deg hver dag. Til slutt bygg på gull, sølv og edle stener, ikke høy halm og strå. (1. Kor 3.10-16).
Jesus kommer snart igjen, Vi må ha olje på lampene. Det var flere som var på vei til himmelen, men uten olje.