Debatt
Biskop Erik Pontoppidan var «ung jord»-kreasjonist
Bjørn Are Davidsen trekker i Dagen 14/9 med rette fram forfatteren av den kjente katekismeforklaringen «Sannhet til gudfryktighet», biskop Erik Pontoppidan, som en av dem som på 1700-tallet ønsket å fremme sann vitenskap.
Men Pontoppidan var samtidig i klar opposisjon til de røster som allerede på hans tid var framme og hevdet, at verden er mye eldre enn det framgår av Bibelen.
Dette framgår av en serie forelesninger han holdt på Københavns Universitet i 1755, og som etterpå ble utgitt i bokform: «Afhandling om Verdens Nyhet». Her viste han både til forskjellige naturmessige forhold som viser at verden må være «ung», samt til historiske forhold som viser det samme. Verdens alder satte han til cirka 6.000 år, slik en likefram historisk-grammatisk lesning av Bibelen tilsier.
I alle fall to av de naturmessige argumentene han brukte anvendes fortsatt av «ung jord»-kreasjonister i dag. Det gjelder dels månens såkalte «recession», som innebærer at avstanden mellom jorden og månen forøkes med bortimot fire cm i året; og dels gjelder det erosjonen av kontinentene, som innebærer en gjennomsnittlig høydereduksjon av kontinentene på cirka seks cm per 1.000 år.
Verdens alder satte han til cirka 6.000 år, slik en likefram historisk-grammatisk lesning av Bibelen tilsier.
For begge disse to stadig pågående naturprosessene gjelder det, at de ikke kan ha foregått uendelig lenge, og at de dermed setter visse maksimumsgrenser for jordens og månens alder.
Disse maksimumsgrensene ligger et godt stykke under de 4,5 milliarder årene man vanligvis opererer med i dag (jevnfør Sarfati, J.: «Refuting Compromise. A Biblical and Scientific Refutation of ‹Progressive Creationism› (Billions of Years) As Popularized by Astronomer Hugh Ross», tredje utgave, Creation Book Publishers 2017, side 348f og 360f).
Ellers kan det nevnes at Pontoppidan i katekismeforklaringen sin uttrykkelig holdt fram at verden ble skapt på seks dager, og at Gud på den sjette dagen skapte mennesket (se spørsmål 346 i den reviderte og fornorskede utgaven av forklaringen fra 1996, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider).