Biskopene løper fra sitt lederansvar

Et al­vor­lig sig­nal om hvil­ken ut­vik­ling kir­ken be­fin­ner seg i.

Publisert Sist oppdatert

Åtte av Den nors­ke kir­kes tolv bis­ko­per vil vie ho­mo­fi­le par. Det er knapt noen stor over­ras­kel­se, men ikke desto mind­re ned­slå­en­de. Det at de går inn for for­bønns­li­tur­gi og ikke vig­sel i denne om­gang, er neppe mer enn en mel­lom­sta­sjon.

Ut­ta­lel­sen fra Bispe­mø­tet er et brudd med Bi­be­lens vei­led­ning, og med en sam­let kir­ke­lig tra­di­sjon. I rea­li­te­ten tar et klart fler­tall av Den nors­ke kir­kes bis­ko­per med dette et steg bort fra det som skul­le være en kris­ten kir­kes iden­ti­tet. I ste­det leg­ger man til grunn pre­mis­ser som bry­ter di­rek­te med Bi­be­lens vei­led­ning, og lar disse over­sty­re det som skul­le være kir­kens lære­grunn­lag.

Ek­te­skaps­lo­vens pa­ra­graf 16 fast­slår at et ek­te­skap er ugyl­dig der­som den ak­tu­el­le pres­ten ikke har fulgt Kirke­mø­tets fast­sat­te li­tur­gi. Der­med har ingen pres­ter så langt hatt an­led­ning til å vie ho­mo­fi­le, selv om det har blitt rap­por­tert om for­bønns­hand­lin­ger som lig­ner viel­ser - til tross for at dette er eks­pli­sitt for­budt i Bispe­mø­tets ut­ta­lel­se fra 2008.

Med gårs­da­gens ut­ta­lel­se har Bispe­mø­tet fort­satt i sam­livs­ut­val­gets spor, og be­re­der nå grun­nen for at Kirke­mø­tet se­ne­re kan vedta en li­tur­gi som vel­sig­ner det Bi­be­len kal­ler synd. Gårs­da­gen var der­for en trist dag for Den nors­ke kirke.

Dette hand­ler ikke om å ville in­sti­tu­sjo­na­li­se­re homo­fobi, om at kir­ken har et ut­bredt an­svar for dyne­løf­ting, eller om at ren­dyr­ket kon­ser­va­tis­me er et kris­te­lig ideal. Der­imot hand­ler det om til­lit til at Guds ord er gitt oss til vårt beste. Når Den nors­ke kirke i et spørs­mål hvor det fin­nes eks­pli­sitt bi­belsk vei­led­ning vel­ger å gå mot­satt vei, gir det et al­vor­lig sig­nal om hvil­ken ut­vik­ling kir­ken be­fin­ner seg i.

Det er i til­legg slik at knapt noen be­stri­der Pau­lus' vei­led­ning om like­kjøn­ne­de sek­su­el­le for­hold, man leg­ger til grunn en upre­sis tolk­ning av hva Jesus an­gi­ve­lig skal ha ment om saken - selv om det ikke fore­lig­ger noe ri­me­lig grunn­lag for å anta at Jesus og Pau­lus skul­le være ueni­ge på dette punk­tet.

Mindre­talls­bis­ko­pe­ne Kvar­me, Midt­tøm­me, Nord­haug og Rei­nert­sen mener fort­satt at like­kjøn­ne­de par­for­hold ikke kan kal­les ek­te­skap i kris­ten for­stand. Det er gle­de­lig. Disse fire viser til den nevn­te ut­ta­lel­sen fra 2008, hvor det også heter at «For­bønn for per­soner som har inn­gått like­kjøn­net ek­te­skap kan skje på grunn­lag av den en­kel­te prests pas­to­ra­le skjønn og an­svar.»

Denne ut­ta­lel­sen viser også ty­de­lig hvor lan­det lig­ger, på den måten at bis­ko­pe­ne som ved­tok dette hadde god grunn til å anta at pres­ter med samme syn som det åtte av bis­ko­pe­ne nå leg­ger til grunn, ville bruke sitt pas­to­ra­le skjønn til å le­gi­ti­me­re hand­lin­ger som er i strid med ved­ta­kets for­bud mot at de skul­le ligne nye li­tur­gis­ke hand­lin­ger.

Ta­len­de nok ut­tryk­ker alle de tolv bis­ko­pe­ne at uenig­he­ten, så sterk den måtte være, ikke er av en slik ka­rak­ter «at det guds­tje­nes­te­li­ge og sa­kra­men­ta­le fel­les­ska­pet i Den nors­ke kirke må bry­tes.» Det kunne være in­ter­es­sant å spør­re hvil­ke kri­te­ri­er som må opp­fyl­les for at uenig­he­ten skul­le få en split­ten­de ka­rak­ter.

Her fore­lig­ger det klar bi­belsk vei­led­ning, her fore­lig­ger det en solid kir­ke­lig his­to­risk pre­se­dens, og her fore­lig­ger det dess­uten en ty­de­lig ad­var­sel fra bred­den av Kris­ten-Nor­ge uten­for Den nors­ke kir­kes egne struk­tu­rer. Bispe­mø­tet har hatt an­led­ning til å endre kurs, men vel­ger i ste­det å løpe fra sitt ån­de­li­ge le­der­an­svar.

Powered by Labrador CMS