Biskopens arbeidsgiver- og tilsynsansvar

Hva gjør egentlig at vi følger den ene lederen og ikke den andre? Noen følger vi med glede og blir inspirert av, andre følger vi av plikt, noen få av frykt.

Jeg har intervjuet biskoper og proster om deres ledelse av prester mellom tilsyn og arbeidsgiveransvar, og analysert svarene ut fra begrepet «autoritet». Autoritet kan forklare det komplekse samspillet mellom leder og ansatt.

Når noen har autoritet, så setter man sin egen vilje til side. Man velger å rette seg etter de anbefalingene lederen gir eller det vi tror lederen vil at vi skal gjøre. Spørsmålet om autoritet og legitimitet er viktige faktorer når Den norske kirke skal vedta en ny kirkeordning i de kommende år.

Embetsstyre eller kirkedemokrati?

I min artikkel «Kall og arbeidsgiveransvar i ledelsen av prester» som kan leses i sin fulle lengde i Tidsskrift for praktisk teologi 2/2021 undersøker jeg biskopens og prostens linjeledelse av menighetsprester.

Den er basert på intervjuer med fire biskoper og fire proster som sto i en arbeidsgiverlinje til hverandre. For å forstår deres beskrivelse av ledelse av prester bruker jeg Tian Sørhaugs teori om autoritet i blandete kunnskapsregimer. Der beskriver han hvordan fagkollegiet, linje og nettverk fungerer i et samspill.

Kollegiet baserer seg på faglig dialog og søken etter sannhet. Autoritet etableres nedenfra ved faglig dyktighet. På sykehuset og universitetet er sannheten kollegiets «eksterne referanse», som kollegiet har en sterk forpliktelse til, for prestekollegiet så er denne eksterne referansen, altså spørsmålet om sannhet, kanskje også knyttet til Gud? Gud forstått ut fra velprøvd teologi.

Det andre kunnskapsregimet er linjen. Linjens oppgave er å holde orden og retning: Autoriteten får du her ved posisjon og den kommer ovenfra. I kirkelig sammenheng er både tilsynet og arbeidsgiverrelasjonen linjer.

Arbeidsgiveransvaret henter sin legitimitet fra norsk reglement for arbeidsliv. Tilsynet derimot, henter sin legitimitet fra ordinasjonsløftet, som gis til biskopen på vegne av kirken, men som i siste instans relaterer seg til Gud.

Det tredje kunnskapsregimet er nettverket. Her handler det om relasjoner mellom mennesker når de møtes og samhandler. Nettverket finner vi i alle arbeidsfellesskap som er faste eller punktuelle.

Det er i nettverket at arbeidet faktisk gjøres og dette er nettverkets fordel. Samspillet mellom disse tre gjør autoritet til en skjør og samtidig kraftfull måte å lede på.

Et av mine funn er at prosten nå utøver autoritet ved å kunne betjene seg av alle disse komponentene. Flertallet i Samhandling foreslår at en daglig leder, ikke prost, skal bli øverste leder av alle ansatte i prostifellesrådet. I dette forslaget brytes den lange tradisjonen med at prester leder prester.

I Samhandling blir motiverende lederskap nevnt som et kriterium for daglig ledelse. Er motivasjon det samme som kall? De kan brukes om hverandre, men tilhører ulike språkspill.

Kall er et teologisk begrep. Det viser til det ytre kallet som stadfestes i vigslingen. Det indre kallet relaterer seg til et forhold til Gud.

Motivasjon er et sosialpsykologisk begrep. Ytre motivasjon handler om lønn og status. Indre motivasjon er den indre drivkraften. Indre motivasjon kan brukes for det indre kallet og gudsforholdet, men det trenger rett og slett ikke bety det.

Jeg vil gi et kort eksempel hvordan proster i dagens kirkeordning håndterer dette samspillet og utøver autoritet. Når de innkaller til prestemøter, så kan de gjøre dette med arbeidsgiverens innkallingsrett. Den gir legitim tilgang til arbeidsfellesskapet.

En prestesamling starter ofte med en morgenbønn. Den kan man forstå som en felles påkalling av den eksterne referansen «Gud». Gud er alle prestene forpliktet til som fagpersoner, men også gjennom ordinasjonsløftet. På den måten kan prosten gjøre dette som biskopens medhjelper i tilsynet.

Så kommer fagsamtalen over en bibeltekst. Her gjelder fagkollegiets regler. Den dyktigste får anerkjennelse. Deretter kommer ofte en kaffepause eller lunsj. Den er viktig for å lage et skille mellom fagsamtalen og de administrative spørsmålene som skal tas opp.

Alle proster har fortalt om slike strategier, der man balanserer mellom samspill og adskillelse av de ulike linjene og fagkollegiet. Denne komplekse ledelseskompetansen har prostene opparbeidet seg nå. Samtidig blir prosten i den nåværende ordning en viktig nøkkelperson for biskopens autoritet.

Jeg konkluderer med at autoritetsutøvelsen av biskoper og proster innenfor dagens ordning skjer (1) ved et samspill mellom arbeidsgiverlinjen og tilsynslinjen, (2) ved henvisning til og forventning om et kall, (3) ved fagutvikling som er koblet til trosutøvelse i fagsamlingene og (4) ved at prosten som nøkkelperson kan betjene seg av elementer fra begge linjer. Dermed legger prosten samtidig til rette for biskopens autoritet.

Hva skjer når man bryter opp prestelinjen? Hva skjer når man skiller tilsynet fra arbeidsgiveransvar for prester? 1) tilsynet mister sin faglige innflytelse og (2) forbindelsen til det konkrete arbeidet som prestene utfører. Prosten trenger fagutviklingen for å kunne lede fagkollegiet og oppnå troverdighet.

En daglig leder (som ikke er prost), har ikke uten videre tilgang til autoriteten som fagkollegiet gir. Den kan ikke uten videre betjene seg tilsynslinjens forventing av den vigsledes kall.

Det er en avgjørende forskjell på kall og motivasjon. Samtidig vil biskopen bli satt helt på siden av organisasjonens linjestruktur, dersom dagens bånd mellom biskop og prost brytes.

Mitt forslag er at biskopen fortsatt utøver tilsynsansvar og arbeidsgiveransvar for alle prestene, men også for alle andre vigslede som har gitt et løfte om å tjene kirken. Prosten som biskopens medhjelper i tilsynet og som den som utøver arbeidsgiverens styringsrett vil være en viktig nøkkelperson som leder.

For vigslede ansatte i kirken handler det ikke bare om å bli ledet med et motiverende lederskap av daglig leder, det handler om oppfølging av et ytre kall som de har forpliktet seg til.

I min artikkel fokuserer jeg på ledelse av ordinerte prester. For en ny kirkeordning vil det også være klokt at biskopen får et større ansvar for alle fagansatte enn nå.