Biskoppelig advarsel uten grunnlag

I biskop Atle Sommerfeldts siste innlegg (Dagen 1/10) utdyper han sin advarsel mot å bruke Alv Magnus som forkynner i Borg bispedømme. Innlegget bør ikke bli stående uten kommentarer.

Manuskriptet til talen som utløste advarselen og biskopens brev til alle prostene i Borg bispedømme ble gjengitt i Dagen 15. august. I brevet skrev biskopen at «Magnus både er utenfor en luthersk antropologi og frelseslære, og dessuten ikke viker tilbake i felleskirkelig sammenheng å hevde sitt særsyn, sterkt preget av ny-kalvinisme».

Ingen av disse klagepunktene var begrunnet, heller ikke i ettertid. I sitt siste innlegg går biskopen et skritt videre og anklager Magnus for å «bruke prekestolen til egne politiske, dogmatiske eller konfesjonelle ideologier og kjepphester». Også her mangler begrunnelse.

Hvilke politiske synspunkter var det Magnus gav uttrykk for? Hvilke egne kjepphester red han? Hvilke dogmatiske eller konfesjonelle feil gjorde han?

At hans teologi er i strid med biskopens liberale tenkning, er åpenbart. Men da bør en biskop kunne beskrive hvor avviket befinner seg. Så kan leserne selv bedømme hvem som avviker fra Skriften og kirkens bekjennelse.

Nå har Sommerfeldt kommet med to ankepunkter mot Magnus av teologisk art. Sommerfeldt påstår at Magnus i sin preken «bryter med det mest grunnleggende i luthersk teologi – den eksistensielle erfaring og kunnskap om at en kristen fortsetter å være både synder og rettferdig».

Ja, dette er en stor trøst for alle oss som har tatt imot syndenes forlatelse, men oppdager at den syndige lysten fortsatt er der: Vi blir ikke kvitt vår syndige natur. Men i vår kamp mot synden, skal vi få sette vår lit til at Guds nåde er nok. Jesus har utslettet vår syndeskyld ved sin stedfortredende død på korset, og vi er blitt ikledd Jesu rettferdighet, som holder for Guds domstol.

Uttrykket «samtidig synder og rettferdig» betyr ikke at alle syndere er rettferdige for Gud. Den norske kirkes bekjennelsesskrift Augustana XII lærer at de som har falt fra dåpen, kan få tilgivelse når de omvender seg. Omvendelsen består av to deler:

«Den ene er angeren, eller den redsel som jages inn i samvittigheten når synden blir kjent, den andre er troen, som avles av evangeliet eller avløsningen, og som stoler på at syndene forlates for Kristi skyld, og trøster samvittigheten og frir den fra redselen.»

Det er luthersk kristendom å regne med at det i kirken er frafalne som trenger en slik forkynnelse. Ja, alle kristne trenger daglig omvendelse. Talen til Magnus hadde grunnlag i Bibel og bekjennelse.

En undersøkelse i Borg bispedømme i slutten av 2018 viste at to av tre kirkemedlemmer tror at Jesus bare var en vanlig mann eller en oppdiktet person. Bare 15 prosent tror at Jesus sto opp fra de døde, et helt sentralt ledd i kirkens trosbekjennelse. I sin kommentar til Vårt Land 15. mai avviste Sommerfeldt at undersøkelsen handlet om medlemmenes tro og sa: «Alle medlemmer av Den norske kirke er fullverdige medlemmer.»

Intet av det Sommerfeldt har skrevet siden har gitt meg inntrykk av at det finnes kirkemedlemmer i Borg som trenger å høre forkynnelse til omvendelse.

Sommerfeldts andre ankepunkt gjelder Jesu liknelse om ugresset og hveten (Matt 13), som jeg mener biskopen feiltolker. Jeg viser til boka «Jesus. Hvem var han? Hva ville han» (2008) der Hans Kvalbein omtaler liknelsen på side 154–55. Ugresset er giftig raigress som likner på hvete helt til dens mørkere korn blir synlige til høsten. Sorteringen må derfor vente til høsten. Liknelsens skille mellom veksttid og høst svarer til skillet mellom den nåværende og kommende tidsalder.

Teksten er ofte brukt av liberale teologer som argument mot forsøk på å skille frafalne fra troende i kirken. Men teksten sier uttrykkelig at åkeren er verden (vers 38), den omfatter alle mennesker. Innen det kristne fellesskapet er det Jesu klare formaning at åpenbare syndere skal kalles til omvendelse, og dersom det ikke nytter, skal de utelukkes fra menighetsfellesskapet (Matt 18,15–18).

Liknelsen er rettet mot tendenser i Jesu samtid, idet noen ville rydde det onde ut av verden for å virkeliggjøre Guds rike. Men Gud selv vil foreta den dommen. Den kommer når Gud vil, og da blir de onde ryddet bort. Liknelsen er også en advarsel mot å bruke voldelige midler for å rense kirken. Men syndere som ikke vil omvende seg og vranglærere som forfører de troende, skal ikke tolereres i Jesu Kristi kirke.