Bispemøtets uttalelse: Å be om unnskyldning

Et samlet bispekollegium har kommet med en uttalelse på 50-årsdagen for avkriminalisering av sex mellom menn: «Vi som nå er biskoper i Den norske kirke, erkjenner at Bispemøtets uttalte holdninger til og omtale av homofili og homofile opp gjennom årene har påført mange mennesker stor skade og smerte.»

Kirken har påført homofile og lesbiske stor skade og smerte

Ja, vi i kirken har nok utvilsomt påført homofile og lesbiske stor skade og smerte. I tillegg til mye uforstand og kunnskapsløshet, har jeg personlig i liten grad klart å forstå hvor stort offer og hvor mye forsakelse jeg i praksis har bedt om og fortsatt ber om fra mine «skeive» brødre og søstre i fellesskapet på grunn av min overbevisning.

Biskoper erkjenner smerten Kirken har påført homofile

Jeg synes likevel denne uttalelsen fra et samlet bispekollegium forsøker å gape over for mye. I hvert fall hvis den faktisk er ment som en fellesuttalelse som kan favne de minst to syn på ekteskapet som er representert i dagens bispekollegium.

Det er en krevende spagat å stå i å forsøke å si noe om kirkens medansvar for den urett mange homofile har kjent på, og samtidig ikke be om unnskyldning for den del av etikken som faktisk mange i kirken fortsatt holder fram som en bibelsk standard for samliv. Jeg hadde håpet man kunne lett etter bedre og mer samlende formuleringer, for jeg forstår anliggendet om å benytte 50-årsdagen til selvransakelse og selvkritikk på kirkens vegne. Det er det jo trolig behov for.

Tausheten i biskopenes beklagelse

Men har vi en felles oppfatning om hva vi ber om unnskyldning for? Personlig vet jeg langt mer om homofiles mangfoldige situasjon nå enn jeg for eksempel gjorde i min studietid på 90-tallet da det fortsatt var den konservative linjen som hadde definisjonsmakt, og der samtalen om homofile i liten grad foregikk med deres egne nyanserte erfaringer til stede i rommet. Det ble mye en samtale om et fenomen, men i liten grad med dem det berørte.

Stemmene fra de berørte har fått meg til å gå tilbake og lese de relevante tekstene i Bibelen gang på gang på gang. Jeg tror de fleste av oss snakker med større grad av innestemme, fordi vi har lyttet til menneskers livskamp, erfaringer, opplevelser av utestengelse fra fellesskapet og en følelse av å være mer skitten og syndig enn andre mennesker.

Dette opplevde utenforskapet, delvis på grunn av uforstand fra mange av oss, det har jeg behov for å fortsette å snakke om og erkjenne, for eksempel i egen menighet, for veien videre må bli bedre enn veien vi har gått.

Uttalelsen nevner flere tidligere bispeuttalelser, for eksempel den fra 1995. Det er vanskelig å helt gripe hva ved den uttalelsen det bes om unnskyldning for.

Jeg sitter med følelsen av at man egentlig avviser at det er mulig å understreke homofiles menneskeverd (slik jeg forsøker å gjøre) og samtidig fastholde at Bibelen ikke gir åpning for en endret vielsespraksis og veiledning om ekteskapet.

Jeg tror fortsatt at ekteskapet er Guds gode ordning, ment for mann og kvinne, og et ideal og en rettesnor for samliv, selv om jeg er mye mer klar over enn før hvor smertefullt og begrensende det kan oppleves for mange mennesker.

Jeg kan forstå dem som ikke klarer å leve etter den rettesnoren. Jeg har også lenge ment at det finnes gode etiske aspekter ved et trofast samliv mellom to mennesker, som likevel ikke er det samme som ekteskap i bibelsk forstand. At det er bedre enn å leve med et stadig bytte av partner for eksempel.

Ved å fastholde den tradisjonelle normen for samliv, og ved å ikke kunne plassere alle former for kjærlighet innenfor ekteskapets rammer, vet jeg at jeg gir mange en opplevelse av å bli plassert utenfor. Og jeg beskyldes de facto for å nedgradere deres menneskeverd.

Det gjør meg vondt hver gang, men blir det ikke hyklersk av meg å be om unnskyldning for det? Er det ikke mer troverdig å stå for det jeg mener, til jeg eventuelt blir overbevist om noe annet?

Det er mulig jeg feiltolker uttalelsen, men jeg sitter med et inntrykk av at det her bes om unnskyldning for at Dnk fortsatt rommer min overbevisning. Da lurer jeg på om den egentlig gjør det?