Meninger
Bistand blir viktigere og vanskeligere
«Bistand framover blir viktigere og vanskeligere», ble det sagt på konferansen «Tall som teller» arrangert av Norad 9. mai.
I flere tiår har det vært en positiv utvikling globalt, hvor flere milliarder mennesker har opplevd dramatiske forbedringer i levestandard. Rapporter fra bistandsarbeidet har fram til nylig vist redusert barnedødelighet, økt levealder og mindre ekstrem fattigdom. Flere barn får skolegang og har tilgang på helsetilbud.
De siste årene har pilene pekt i feil retning. Konflikter, krig, klimakrise og pandemi har bidratt til økte ulikheter. De rikere blir rikere, og flere havner i ekstrem fattigdom og sult. Færre barn får nå gå på skole, og vi ser negative trender innen helse og andre områder. Vi er inne i et veldig krevende tiår, hvor bistand blir viktigere, men også vanskeligere.
Annonse
Mange av områdene hvor nøden er størst, er også områder preget av konflikt og politisk uro. Klimakrisen rammer de fattigste aller hardest, og behovene for tiltak vil bare øke framover. Dette er store utfordring som vanskeliggjør bistandsarbeidet.
Tall fra Norad (Bistandsresultater, norad.no) viser at Norge i 2022 kunne rapportere et rekordstort bistandsbudsjett på 49,6 milliarder. Dette utgjør 0,86 prosent av BNI.
Hele 20 prosent av disse midlene gikk til bistand til Ukraina, som nå er det desidert største mottakerlandet av bistand. Dette tallet inkluderer også bistand til Ukraina og flyktningkostnader påløpt i Norge. Det er viktig og riktig at Norge stiller opp overfor Ukraina.
Norge har store inntekter knyttet til krigen, og er moralsk forpliktet til å være et av de landene som bidrar mest. Samtidig hviler det et stort ansvar på at pengene blir forvaltet på en god måte og at de gir resultater. Aldri før har Norge brukt så mye penger på bistand til et land over en så kort tidsperiode.
Samtidig som krigen raser i Europa, øker behovene for bistand i andre deler av verden. Behovene blir større og bistand dermed viktigere. Som nevnt øker den ekstreme fattigdommen, det er flere sultkatastrofer, rekordmange fordrevne flyktninger i egne land – listen kan gjøres enda lenger.
Sett bort fra Ukraina, viser tallene fra Norad at selv om behovene for bistand øker, går den globale finansieringen til bistand ned.
Tallene viser også at mer penger går til nødhjelp, og mindre til langsiktig bistand. Flere akutte kriser og konflikter gjør at behovet for nødhjelp øker. Nødhjelp er avgjørende for folk i akutt krise, og her gjøres det mye viktig arbeid. Likevel er det stor enighet om at det også må satses på langsiktig bistand for å nå bærekraftige løsninger som løfter mennesker ut av fattigdom. Derfor er det viktig at finansieringen til langsiktig bistand økes.
Regjeringen la nylig fram revidert statsbudsjett for 2023. Det er positivt at regjeringen ønsker å overholde målet om 1 prosent av BNI til bistand. Likevel er det et skuffende budsjett med tanke på bekjempelse av fattigdom og nød i det globale sør.
Annonse
Norge har en lang tradisjon for internasjonal solidaritet og omsorg.
Tallene fra 2022 blir forsterket gjennom budsjettet for 2023. Ukraina er det største mottakerlandet av bistandsmidler også i dette budsjettet. Samtidig blir Norge det nest største mottakerlandet på bistandsbudsjettet. Dette fordi flyktningkostnader det første året flyktningene er i Norge fortsatt føres over bistandsbudsjettet.
Penger som var tiltenkt helse, utdanning og styrking av sivilsamfunn i fattige land, blir nå omdisponert og brukt i Norge.
Det er et paradoks at mens Norge tjener store penger på salg av olje og gass på grunn av krigen, skal vi fortsatt ta penger fra bistandsbudsjettet for å dekke kostnadene til flyktninger i Norge. Selv om dette er innenfor regelverket, bør bistandsbudsjettet brukes på de aller fattigste.
Digni mottar rapporter om høy prisstigning og inflasjon i alle landene vi jobber. Mange basisvarer har hatt mangedobbelt den prisøkningen vi ser i vårt eget land. Det går spesielt ut over de fattigste. Medlemsorganisasjonene våre melder også om at den lave norske kronekursen gjør det dyrere å drive internasjonalt arbeid. Det betyr at de norske bistandskronene gir mindre penger til utdanning, helse, matsikkerhet og fattigdomsreduksjon.
Norge har en lang tradisjon for internasjonal solidaritet og omsorg. Det har vært kriser og vanskelige tider før i historien også.
Mange av Dignis medlemsorganisasjoner har drevet bistand og misjon i langt over 100 år. De har hatt et sterkt internasjonalt engasjement gjennom tidligere pandemier og kriger. Dette engasjementet hadde de lenge før Norge ble et rikt land. Det har holdt gjennom kriser og kriger.
Derfor er det positivt at flere organisasjoner også nå opplever økte gaveinntekter. Trofaste givere kommer til å ta ansvar også gjennom dette krevende tiåret.
Her ligger også utfordringen til Norge og regjeringen. Det er viktig å anerkjenne at Norge er en betydelig bidragsyter både til Ukraina og global bistand, men i en tid hvor bistand blir viktigere og vanskeligere, hviler det et stort ansvar på et rikt land til å bidra mer.
