For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Meninger

BISTAND: Penger som var tiltenkt helse, utdanning og styrking av sivilsamfunn i fattige land, blir nå omdisponert og brukt i Norge, skriver Hjalmar Bø.

Bistand blir viktigere og vanskeligere

«Bistand framover blir viktigere og vanskeligere», ble det sagt på konferansen «Tall som teller» arrangert av Norad 9. mai.

Publisert Sist oppdatert

I flere tiår har det vært en positiv utvikling globalt, hvor flere milliarder mennesker har opplevd dramatiske forbedringer i levestandard. Rapporter fra bistandsarbeidet har fram til nylig vist redusert barnedødelighet, økt levealder og mindre ekstrem fattigdom. Flere barn får skolegang og har tilgang på helsetilbud.

De siste årene har pilene pekt i feil retning. Konflikter, krig, klimakrise og pandemi har bidratt til økte ulikheter. De rikere blir rikere, og flere havner i ekstrem fattigdom og sult. Færre barn får nå gå på skole, og vi ser negative trender innen helse og andre områder. Vi er inne i et veldig krevende tiår, hvor bistand blir viktigere, men også vanskeligere.

Mange av områdene hvor nøden er størst, er også områder preget av konflikt og politisk uro. Klimakrisen rammer de fattigste aller hardest, og behovene for tiltak vil bare øke framover. Dette er store utfordring som vanskeliggjør bistandsarbeidet.

Powered by Labrador CMS