Meninger
Bistandsbudsjettet – fortsetter negativ trend
At bistandsbudsjettet skal utgjøre en prosent av BNI har lenge vært en symbolsk viktig grense. Dette var også lovet i Hurdalsplattformen. Vi var derfor skuffet da bistandsbudsjettet ble lagt fram på fredag og heller ikke dette året nådde regjeringen målet om 1 prosent.
Det har de siste årene vært en trend at bistanden har blitt redusert. Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor, var bistandsbudsjettet på 0,75 prosent av BNI. Regjeringen argumenterte med at det var et historisk høyt budsjett i kronebeløp. Digni og andre bistandsorganisasjoner mente imidlertid det var dobbeltmoralsk at regjeringen ikke nådde 1 prosent-målet når Norge tjente milliarder av kroner på olje- og gassinntekter som følge av krigen i Ukraina.
Annonse
Utviklingsminister Tvinnereim møtte sivilsamfunnsorganisasjonene våren 2023, i forbindelse med tildelingsbrevet fra Utenriksdepartementet til Norad, og var opptatt av at hun ikke kuttet i budsjettet, men holdt tilbake midler fram til revidert budsjett ble lagt fram. Likevel ble det kraftige kutt i revidert budsjett i mai 2023.
Regjeringens forslag til revidert budsjett innebar at 1,5 milliarder av pengene som skulle gått til mennesker i Sør, gikk til flyktningmottak i Norge. Spesielt tre poster på bistandsbudsjettet ble kraftig redusert; utdanning, sivilt samfunn og helse.
Når budsjettet for 2024 legges fram, blir det stadig mer forvirrende hva bistandspakken egentlig innebærer. Nå introduseres ordet «hjelpebistand», som åpner opp for at midler på bistandsbudsjettet brukes til formål som ikke følger anerkjente retningslinjer på internasjonal bistand. Dette åpner opp for at regjeringen kan undergrave formålet til bistandsbudsjettet.
Det er også problematisk at Norge nok en gang blir en av de største mottakerne av norsk bistand ved at utgifter til flyktningtiltak har økt betraktelig.
Klimatiltak, som burde vært under andre poster, spiser også av bistandsbudsjettet. Garantiordninger som muliggjør investeringer i fornybar energi i utviklingsland, er et viktig tiltak som ble lagt fram på fredag. Strøm er utilgjengelig for mange afrikanere, samtidig som størsteparten av energien i Afrika kommer fra fossile energikilder, som kull, olje og naturgass. Det er et stort potensial når det gjelder sol og vindenergi på kontinentet, men bare 0,4 prosent av all fornybar investering skjer i Afrika.
Slike kostbare garantiordninger burde imidlertid gå under andre budsjettposter enn bistandsbudsjettet.
Det er urovekkende at det blir en reell nedgang i midler til langsiktig bistand og sivilt samfunn. Klimakrisen og krigen i Ukraina har ført til høye energi- og matvarepriser, og rammer de aller fattigste landene hardest. Tørke og flom i Afrika, og en bølge av kupp i Sahel-regionen, har ført til enorme humanitære behov.
I 2023 ble det gitt en ekstrabevilgning på 5 milliarder kroner til land i sør som er ekstra rammet av ringvirkningene av Ukraina-krisen. Vi får stadig rapporter fra våre medlemmer og partnere om svært vanskelige forhold på bakken, og det er skuffende at denne ordningen ikke blir videreført.
Annonse
Ulikhet mellom og innad i land er økende. 71 prosent av verdens befolkning bor nå i land der ulikheten har økt. Støre-regjeringen har selv uttalt at å bekjempe ulikhet er en viktig prioritering. Da er det svært uheldig at regjeringen over flere år velger å gjøre store kutt i utdanningsbistanden. Utdanning er et svært viktig virkemiddel for å bekjempe ulikhet mellom og innad i land. Utdanning kan også ha en positiv innvirkning på økonomisk og bærekraftig utvikling, kvinners rettigheter, fred og demokratisering.
Pandemien førte til store tilbakeskritt når det gjelder å sikre kvalitetsutdanning for barn og unge. Uten ytterligere tiltak vil rundt 84 millioner barn og unge falle utenfor skolesystemet innen 2030. Det er derfor viktig at Norge fortsatt er en viktig og aktiv bidragsyter for å sikre god utdanning for alle.
Nok en gang setter mange sin lit til at SV skal komme inn og redde bistandsbudsjettet. Tiden vil vise hvor mye SV klarer å rette opp i bistandsbudsjettet som Støre-regjeringen nå foreslår.
