Bistandskutt – katastrofalt eller nødvendig?

Nylig deltok jeg på et seminar med denne tittelen. Seminaret handlet om revidert nasjonalbudsjett og rettet søkelys mot regjeringens kutt i bistand. I revidert nasjonalbudsjett som ble lansert 12. mai tas 4 milliarder kroner fra bistandspotten til å finansiere bosetting av ukrainske flyktninger i Norge. Kuttet skjedde til tross for at Digni og flere andre sivilsamfunnsorganisasjoner på forhånd hadde advart kraftig mot å kutte i langsiktig bistand.

En krig hvor alle taper

Flere av deltakerne på seminaret var bekymret for at Norges omdømme nå kan svekkes, spesielt som følge av kraftige kutt i kjernestøtte til flere sentrale FN-organisasjoner. Norge er, og blir sett på, som et foregangsland for internasjonal bistand. Kutt i bistanden kan derfor få en dominoeffekt ved at andre land følger vårt eksempel.

Nylig annonserte også Sverige at de også vil kutte i bistanden. Slike kutt i flere europeiske land vil få store konsekvenser for internasjonal bistand – og være katastrofalt for verdens fattigste.

Støre og Vedum har gjentatte ganger poengtert at det er viktig å begrense oljepengebruken for å forhindre overoppheting av norsk økonomi. Ifølge professor i økonomi, Kalle Moene, vil imidlertid en økning i bistandsbudsjettet ikke ha noe betydning for norsk økonomi. Midlene blir brukt utenfor Norge, og siden kjøp av varer og tjeneste skjer i utlandet vil ikke dette føre til høyere inflasjon og økt rente i Norge.

Bistandskutt på verst tenkelig tidspunkt

Ikke nok med at det foreslås kutt i bistanden; dette kommer også på verst tenkelig tidspunkt. Det har lenge vært nedgang i viktige målestokker som antall ekstremt fattige, men siden covid-19-pandemiens utbrudd i 2020 ser vi nå en negativ trend for levevilkår i utviklingsland. Konsekvensen av pandemien og krigen i Ukraina har medført at en generasjon med økonomisk og sosial framgang i fattige land er snudd til tilbakeslag.

Som følge av disse krisene er det 100 millioner flere ekstremt fattige i 2022 enn det ellers ville vært. Digni har fått flere meldinger fra medlemmer og partnerorganisasjoner i mange land som beskriver en dramatisk situasjon med ekstrem økning i pris på blant annet mat og energi. Dette i tillegg til de globale klimaendringene som kommer på toppen av det hele, og vil være den største langsiktige utfordringen – hvor utviklingslandene rammes spesielt hardt.

Bistand virker

Bistand er derfor viktigere nå enn noen gang og forskning viser at bistand virker. Tall fra Norad viser at bistand har en spesielt positiv innvirkning på økonomisk vekst i et land. Bistand som tilsvarer cirka 10 prosent av bruttonasjonalprodukt i et land bidrar til omtrent 1 prosent høyere økonomisk vekst årlig.

Fra 2013 til 2016 fikk 3,1 millioner flere barn begynne på skole som følge av bistandsmidler. På klimafronten har Norfunds energiinvesteringer bidratt til å redusere årlige CO₂-utslipp med 8 millioner tonn.

Det er likevel kanskje innenfor helsesektoren at bistand har hatt de mest positive resultatene. Verdens vaksinebistand har forhindret at mellom 2 og 3 millioner barn dør hvert år. Medisiner for hiv har blitt tilgjengelig slik at folk ikke lenger dør av aids. Forskning viser også at bistand har bidratt til demokratisk utvikling i flere land.

Pandemi og krig gjør at utfordringene i fattige land blir større og mer alvorlige, og bistanden blir derfor viktigere som et dominerende virkemiddel for å bekjempe fattigdom og fremme rettigheter til de mest sårbare.

Er bistandskutt katastrofalt eller nødvendig? Digni mener det er helt unødvendig og feil prioritering at så kraftige kutt skjer i en tid preget av flere lag med kriser, økende fattigdom og sultkatastrofer flere steder i verden. Det er viktig at den langsiktige bistanden er forutsigbar og store budsjettsvingninger fra år til år kan få svært negative konsekvenser i mange år fremover.

Milliardene strømmer inn i statskassen på grunn av høye priser på olje og gass, da er det urimelig at regjeringen reduserer støtten til de fattigste. Vi forventer at partiene på Stortinget jobber sammen med regjeringens budsjettpartner, SV, for å sette en stopper for at finansiering av flyktningtiltak tas fra bistandsbudsjettet.