Meninger
Bjørn Eidsvåg, 70-årslag og det dype fellesskapet
Publisert
Sist oppdatert
I år var Jonathan (12) på påskeleir. Aftenposten fortalte dette over to sider i e-avisen skjærtorsdag. En fin artikkel om en fin leirgutt. Det siste vet jeg noe om, jeg er Jonathans farfar.
Våre sønner, Jonathans far og to onkler, dro også på leir i unge år. En av disse tre kom en gang hjem fra tenåringsleir på Mesnali leirsted og var direkte grepet av Bjørn Eidsvågs sang Kyrie. Kyrie betyr Herre og brukes liturgisk i bønneleddet «Herre, miskunne deg over oss.»
Annonse
Da Bjørn Eidsvågs 70-årsdag nylig ble feiret med overraskelsesarrangement i Oslo Spektrum, sto sangen Kyrie på programmet. Gabrielle framførte den med en inderlighet man sjelden opplever. Selv Bjørn Eidsvåg ble rørt og utbrøt stille med en tåre i øyekroken: – Tenk at jeg har skrevet dette her!
Kort og upoetisk gjengitt handler sangen om Jesu disipler som sviktet da det gjaldt, og sangens jeg-person erkjenner at også han svikter. Men Jesus svikter ikke. Han «tilgir meg alle feilå mine».
Dette er det dype fellesskapet. Nær Jesus og tilgitt. På leir er bønn til Jesus like naturlig som lek og læring. Barna vokser til og forstår mer og mer av hva det dype fellesskapet med Jesus betyr. Andre som ikke har opplevd dette, kan vanskelig forstå det. Men når Gabrielle synger Kyrie, er kroppen nærmere å forstå hva Jesus gir enn det intellektet klarer å gripe.
En kristen skole kan ta barn og unge med inn i det dype fellesskapet. Skole er ikke helårs leirliv, men det er likevel lek og læring i et kristent fellesskap. Foreldre som vet hva dette handler om, ser verdien. Det er ikke alltid så lett for andre å forstå hvorfor kristen skole velges. Men vi som jobber for de kristne skolenes rettmessige plass som et alternativ til offentlig skole, avkrever ingen forståelse fra samfunnet. Bare respekt for at barn, unge og foreldre ser et sted hvor det er godt å være og godt å lære. Et sted hvor også det dype fellesskapet kan få vokse fram.
Menneskerettene har denne respekten for valg av alternativ skole hvor trosfellesskapet har sin plass. Men menneskerettene formidler dårlig hva det hele handler om. Det er tørt språk med tunge ord. Det er ikke i menneskerettserklæringene man virkelig får taket på hva tro og fellesskap betyr for mange.
Da er det bedre å finne Gabrielles tolkning av Bjørn Eidsvågs Kyrie på Youtube og sette seg ned og lytte. Denne framføringen har dybden i seg. Et skoleeksempel på akkurat det, spør du meg.
