Bjuland og hovedstyret i NLM har gjort jobben sin

Avgangen til generalsekretær Øyvind Åsland har ført til en rekke kritiske spørsmål til hovedstyret i NLM. Det startet med svært kritiske kommentarer fra ansatte på hovedkontoret i Oslo, med informasjonsleder Espen Ottosen og økonomileder Øystein Frøysa som de mest framtredende.

De fleste kritiske merknader til hovedstyret, og da spesielt hovedstyreformann Raymond Bjuland, dreier seg om måten Åsland ble behandlet på, og at han måtte gå akkurat nå, to måneder før generalforsamlingen.

Sist ute med spørsmål om dette er Kåre Sanna, Gunnar Uglem, Tor Johansen og Tore Vågen, alle aktive og bekymrede medlemmer i Misjonssambandet. I et innlegg til Vårt Land spør de om hva det var som gjorde at hovedstyret med et ytterst skjørt flertall valgte å presse Øyvind Åsland ut på en så brutal måte, og hvorfor det ikke kunne skje på ryddig vis, f.eks. 1. august, slik Øyvind Åsland var villig til og ønsket?

Det er spesielt at hovedstyret får såpass kritikk for å håndtere en situasjon hvor samarbeidet mellom hovedstyret og generalsekretæren, ifølge begge parter, ikke fungerte. En situasjon hvor dette samarbeidet ikke fungerer er uholdbar for enhver organisasjon.

Et styre har ansvar for at driften er i henhold til eiers ønske og forventninger. De skal se til at driften er forsvarlig, både økonomisk og i henhold til vedtekter og regelverk, og må selvsagt kunne både samarbeide og ha full tillit til daglig leder. Om dette ikke er tilfelle, må styret ta affære og avsette daglig leder.

I NLM sitt tilfelle blir dette sett på som «brutalt» og «ødeleggende». Og det blir tatt konkret til orde for at en overgangsordning fram til generalforsamlingen om to måneder ville vært «ryddigere» og «mer respektfull». Men å lede en organisasjon på størrelse med NLM på en slik måte er svært problematisk.

Som medlem av NLM ville jeg blitt veldig urolig om vi hadde et hovedstyre som ikke evnet å handle når en situasjon som den vi kom opp i med Åsland oppsto.

Det samme gjelder om vi hadde et hovedstyre som ved dissens i et spørsmål som dette hadde valgt mindretallets vilje ut fra at det ville virke mindre dramatisk. Det er styrets oppgave å ansette daglig leder, eller generalsekretær. Og i den oppgaven er styret suverent.

Det er veldig viktig at vi forstår at det å bli enige om at daglig leder fratrer på dagen ikke er det samme som å handle respektløst eller brutalt. Tvert imot. Det er en del av det å være toppleder. Det vet Åsland og det vet alle toppledere. At vi er en misjonsorganisasjon forandrer ingenting av dette. Det dreier seg om å styre og lede en organisasjon.

Det som derimot er svært problematisk, er det som kan virke som en ukultur innad blant ansatte på hovedkontoret. Denne kommer til syne ved at flere sentrale personer som er ansatt i ledelsen går ut og kritiserer hovedstyret, og da spesifikt at hovedstyret avsetter generalsekretæren. En slik kultur bekymrer, for det tyder på at vi har en administrasjon som hever seg over vårt øverste valgte organ – hovedstyret.

Det er helt klart en mulighet for at hovedstyret i enkelte saker og kanskje også flere saker handler kritikkverdig. Da må styret vente seg kritikk. Og da er det misjonsfolket som avsetter styret. Det har de full mulighet til på den kommende generalforsamlingen. Men når hovedstyret kaster generalsekretæren, skal ansatte i organisasjonen være svært forsiktige med å kritisere dette. Nå har økonomileder Frøysa valgt å si opp sin stilling.

Alternativet kunne vært at en ny generalsekretær måtte rydde opp internt med tanke på at ansatte i ledelsen har uttrykt mistillit til hovedstyret, noe som kan bli tilfelle overfor informasjonsleder Ottosen.

Det er misjonsfolket som bestemmer hva NLM skal være og gjøre. Det gjør de gjennom en helt vanlig organisasjonsmodell hvor generalforsamlingen velger hovedstyret, som igjen velger generalsekretær.

Det virker veldig nødvendig å minne om dette. Og slik jeg ser det, har hovedstyret og formann Raymond Bjuland gjort det de skal og det de er satt til å gjøre. Noe annet ville være oppsiktsvekkende og svært urovekkende.