Bjuland tåkelegger sin egen snuoperasjon i abortsaken

La det være helt klart: Dagen tar gjerne imot skjellsord for å stå opp for det ufødte liv. Det er vi vant til.

I så måte var Hadle Rasmus Bjulands artikkel der han beskylder oss for å fremme konspirasjonsteorier i abortdebatten, ikke direkte uventet. For når argumentene ikke er de sterkeste, så hender det jo at enkelte kompenserer ved å heve stemmeleiet. Eller gjennom å ty til ukvemsord for å karakterisere meningsmotstandere.

Dagen lever godt med det.

Problemet er imidlertid langt større for KrF, hvis det er dette som skal bli fremtidens melodi for partiet.

Dersom det skjer, står vi i hvert fall overfor et helt annet parti enn det Kristelig Folkeparti vi kjenner. Gjennom sin nå 90 år lange eksistens har KrF hele tiden avvist selvbestemt abort fordi det bryter med prinsippet om det ufødte livets menneskeverd.

Oppfatningen har vært at man ikke kan støtte en lov som fjerner rettsvernet for fosteret i mammas mage, nettopp fordi det ville være å frata et ufødt menneske dets verdi.

Hvis det virkelig er et menneskeliv vi snakker om, så må det vernes av loven, ikke kunne utslokkes med loven i hånd.

Og derfor har KrF aldri før i sin historie kunnet støtte en slik abortlov som den vi har i Norge i dag.

Det er dette KrF alltid har stått for. Og som Dagen også helhjertet har støttet.

Men nå har altså Hadle Rasmus Bjuland fått med seg KrFU til å stille hele saken på hodet. Han har funnet ut at den rette måten å kjempe for fosterets menneskeverd på, er å gå inn for å frata fosterets dets juridiske menneskeverd frem til uke 12.

Bjuland og KrF-nestlederkandidat Ida Røse Lindtveit utgjør nå en duo som arbeider hardt og målrettet internt for å endre KrFs standpunkt til abortloven. Deres syn kan vise seg å få gjennomslag, særlig hvis Røse velges inn i partiledelsen.

For hva nåværende leder Olaug Bollestad egentlig mener om saken, er det jo veldig vanskelig å få grep om.

Det er den intense tåkeleggingen som egentlig er det mest utrolige med de to KrF-toppenes snuoperasjon i abortspørsmålet. De prøver å gjøre det å frata fosteret dets menneskeverd til en fortjenstfull - ja, nærmest heroisk - handling for de samme ufødte menneskene.

KrFU-lederens argumentasjon om at han kjemper for ufødt liv ved å fjerne rettsvernet for ufødt liv, er omtrent like fornuftig som om Rødt skulle gå inn for å hjelpe de som lever under fattigdomsgrensen ved å fjerne all skatt til Norges rikeste. Eller om Miljøpartiet De Grønne skulle kjempe for klimasaken ved å gå inn for en massiv økning i olje- og gassutvinning.

Det er en slik åpenbar logisk brist Bjuland vil ha oss til å godta. Og det på et område som er så mye viktigere enn andre politiske saker. Her handler det om livet til små mennesker. Bittesmå hjerter som slår.

For når Bjuland går inn for å frata fosteret rettsvernet er det jo vitterlig dets menneskeverd som forsvinner. Hvis det ufødte har menneskeverd, så må det jo beskyttes, ikke fritt kunne berøves livet frem til uke 12, som Bjuland nå går inn for.

Men følge KrFU-lederen må da alle skjønne og begripe at han står for at «livets ukrenkelige verdi starter ved unnfangelsen», som han formulerer det. Og det altså selv om han nå støtter en lov som sier at dette livet nettopp skal kunne krenkes fra unnfangelsen frem til tolvte svangerskapsuke.

Nå vet vi også hvordan de som våger å påpeke den helt åpenbare inkonsekvensen og selvmotsigelsen i et slikt resonnement, blir benevnt av Hadle Rasmus Bjuland.

De som står for KrFs opprinnelige syn er altså konspirasjonsteoretikere.

Men dermed blir det langt flere enn Dagens lederskribent som omfattes av KrFU-lederens saftige karakteristikk. Egentlig treffer den alle folkevalgte som noensinne har representert KrF. For samtlige har jo vært forpliktet på den forståelsen av fosterets menneskeverd som partiprogrammet slår fast.

Og Bjulands harde ord, rammer faktisk Bjuland selv, også.

For så sent som på KrFUs landsmøte i 2020, altså for bare to og et halvt år siden, argumenterte samme Bjuland sterkt for å ikke forlate KrFs nåværende standpunkt. Den som vil, kan lese saken i Dagens arkiv, der hans gode argumentasjon fra den gangen fortsatt er en studium verdt

Men det var den gang og ikke nå. Kort tid senere betegner han det samme tankegodset som «skremmende».

Etter vår mening passer det ordet bedre på den raske transformasjonen som Bjuland selv har gjennomgått på dette bokstavelig talt så livsviktige området.

Både for KrF og for de ufødte barna.