Debatt
Bjuland vil være tydelig, men kapitulerer
Det er verdt å merke seg argumentet om at det i dag ikke er mulig å få gjennomslag for å stramme inn eller fjerne abortloven.
KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland etterlyser mer tydelighet i KrF. I et intervju til VG 5. september sier han at det må bli slutt på å tåkelegge viktige og vanskelige saker. Og Bjuland går rett på oppgaven og starter med spørsmålet om abort. Kampen mot dagens abortlov skal legges bort, og KrF bør heretter gå inn for å støtte dagens lov.
Bjuland begrunner helomvendingen med at vi ikke har noe alternativ til dagens lov, og at KrF ikke klarer å beskrive hva det egentlig betyr å sikre fosteret større rettsvern enn hva det har i dag. Det må sies å være en knusende kritikk mot både nåværende og tidligere ledelse av KrF.
Annonse
Partiet har gjennom alle år frontet menneskeverdet og menneskerettighetene, og har til og med hatt som slagordet «menneskeverd i sentrum». Det er da svært oppsiktsvekkende at et parti som har frontet seg selv som den fremste forkjemperen for menneskeverdet og menneskerettigheter, ifølge Bjuland ikke er i stand til å beskrive rettsvern for et foster, eller å komme opp med et alternativ til å ta liv.
Det hele vitner om at KrF ikke selv vet hva det er de legger til grunn for sitt syn på hva mennesket er. For det er flere momenter i begrunnelsen for hans nye standpunkt som ikke stemmer.
Bjuland er veldig opptatt av å være tydelig, og presiserer noe veldig viktig når han sier at «menneskets ukrenkelige verdi starter ved unnfangelsen». Men dette faller totalt fra hverandre når han fortsetter med at dagens abortlov er et nødvendig onde og argumenterer med at slik det er i dag er det ikke mulig å få politisk gjennomslag for å fjerne abortloven.
Det er verdt å merke seg dette argumentet om at det i dag ikke er mulig å få gjennomslag for å stramme inn eller fjerne abortloven. Dette argumentet har slått rot i KrF sentralt og i ledelsen etter mange år med intern dragkamp om abortsaken.
Derfor viser Bjuland sin helomvending også at KrF er et parti i dyp krise, og et parti hvor fundamentet forvitrer.
Helt fra Hareide sin tid som partileder, og fram til i dag med Bollestad, har abortloven blitt sett på som en klamp om foten fra partiledelsen sin side. I denne perioden har det festet seg en oppfatning om at siden det ikke finnes mulighet for å få flertall på Stortinget for å fjerne eller stramme inn abortloven så er kampen forgjeves, og i tillegg står den i veien for kampen mot utvidelse av selvbestemt abort. Vi blir fortalt at slaget står om å beholde loven eller å utvide den.
Kampen mot abort slik den står formulert i programmet til KrF bør derfor legges ned. Akkurat slik lederen for KrFU nå foreslår. Det avgjørende synes å være hva det til enhver tid er mulig å få flertall for på Stortinget.
Men dette er ikke det eneste problemet partiledelsen sliter med i forhold til dagens programformulering. Vi får også høre at fokuset på KrF sitt abortsyn skygger for andre saker og annen politikk. Slike påstander vitner om et parti i dyp uenighet og splittelse over lengre tid. For hvordan kan fokus på partiets politikk være et problem? Det kan bare være et problem dersom partiledelsen ikke liker politikken det settes fokus på.
Bjuland sin helomvending er mer enn at lederen i KrFU velger å snu. Bjuland har arbeidet tett på partiledelsen siden han ble innstilt som nummer to ved siste stortingsvalg. Og for oss som har fulgt den interne kampen om abortsaken, ser vi at Bjuland nå har svelget argumentene vi har hørt i flere år.
Annonse
Derfor viser Bjuland sin helomvending også at KrF er et parti i dyp krise, og et parti hvor fundamentet forvitrer. Det er etter hvert blitt veldig vanskelig å få øye på hva partiet har som utgangspunkt og grunnlag for sin politikk. Det som synes å være vanskelig å stå for legges bort.
Når Bjuland da samtidig sier til VG at han mener KrF må være tydelige på et nei til tredje kjønnskategori og hvorfor vi må sikre familiene reell valgfrihet, blir det hele litt rart.
For hvorfor skal vi det? Vi vet det blir vanskelig. Vi vet det vil stå i veien for andre saker. Og vi vet at vi vil tilhøre mindretallet. Så hvorfor?
