Debatt
MARERITT: 7. oktober våknet vi til et mareritt da nyhetene etter hvert kom med verre og verre hendelser, skriver Solveig H. Ben Eliahu, bosatt i Israel.
Hassan Eslaiah / AP / NTB
«Black Saturday»
7. oktober våknet vi til et mareritt da nyhetene etter hvert kom med verre og verre hendelser. Flere og flere drepte etter at hundrevis av Hamas-terrorister brøt seg inn over grensa fra Gaza og inntok over 200 forskjellige bosetninger samtidig.
Det skulle vært en helt vanlig lørdag – Shabbat – og vi venninner hadde avtalt å møtes på en happening i en annen kibbutz her i nord – med kunstutstilling og musikk. Så fikk vi plutselig beskjed om at det var avlyst på grunn av situasjonen i sør, noe vi syns vart rart, helt til vi fikk høre nyhetene.
Allerede dagen etter ble vi oppfordret av kommunen til å evakuere, helst 50 kilometer unna grensa til Libanon, for det var klart at så snart at krigen begynner i Gaza så ville også Hizbollah hive seg med. Dessuten var de redde for at det som skjedde i bosetningene i sør også kunne skje her i området. Så vi pakket fort noen ting for to til tre dager og dro opp til en campingplass sør på Golanhøyden.