For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

ETTER FESTEN: Det «normale» etter å ha besøkt en konferanse eller ett år på bibelskole er å komme fornyet hjem igjen og bidra inn i den lokale menighet der man tilhører og bor, mener Arnfinn Clementsen. Her fra Ufestivalen på Hamar sist sommer.

Bli med i det Gud gjør

Mange av de nye menighetene som ble startet på 90-tallet hadde en ny friskhet i både forkynnelse og lovsang, og etter hvert smittet det over på mange av de etablerte menighetene. Mange spenninger ble snudd til velsignelser.

Publisert Sist oppdatert

I avisen Dagens podkast-serie om Levende Ord, møter vi min venn, Sten Sørensen, i en av episodene. Han forteller at han som pastor i Oslo 1. baptistmenighet opplevde et visst påtrykk fra venner om «å bli med i det Gud gjør».

Det lå to ting i dette. For det første at «det Gud gjør» ikke skjedde i en tradisjonell baptistkirke, og for det andre, det Gud gjorde på den tiden foregikk i Levende Ord i Bergen. Det er ingen tvil om at Gud virket mektig i Levende Ord, men den typen holdning var og er likevel feil.

Dette belyser en kultur eller tankegang i mye større omfang enn Levende Ord på 90-tallet. At folk reiser til bibelskoler og konferanser for inspirasjon og åndelig vekst er i utgangspunktet veldig bra og har skjedd til alle tider.

Powered by Labrador CMS