Blir det virkelig vanlige folks tur?

Arbeiderpartiet gikk som kjent til valg i fjor høst med slagordet «Vanlige folks tur». Det er blitt et slagord som nå henges på ved omtrent hvert vedtak den sittende regjering gjør. Se for eksempel på erstatningsordningene for korona-nedstengningen og kompensasjonsordningene for høye strømpriser.

Den siste uken har det vært en del forpostfektninger i forbindelse med det kommende lønnsoppgjøret denne våren. Det kan bli den virkelige store utfordringen og realitetssjekken i forhold til om «Vanlige folks tur» har et reellt innhold.

I en kronikk på NRK Ytring skriver daglig leder i tankesmia Agenda, Trygve Svensson, at det ikke er regjeringens budskap å påpeke at Norge ikke lenger har plass til noen som tjener mer enn 600.000 i året.

«Poenget med vanlige folks tur er at veldig mange mennesker med helt vanlige liv har måttet vente lenge for å bli sett, prioritert og løftet til sentrum av den politiske dagsorden. Etter åtte år skulle det strengt tatt bare mangle at sykepleieren, butikkansatte og industriarbeidere blir sett og hørt».

Selv om forskerne i Statistisk Sentralbyrå har påvist at det er ytterst liten del av den norske befolkningen som kan defineres som «folk flest» (2,3 prosent), så har likevel veldig mange av oss identifisert seg med, og følt seg truffet av, budskapet i Ap-slagordet. Beviset ligger i at velgerne gjorde Arbeiderpartiet til det største partiet ved stortingsvalget.

At slagordet holdes levende i den politiske hverdagen, gir selvsagt regjeringen også utfordringer i praktisk politikk.

For hvis politikerne mener alvor med at nå er vanlige folks tur, burde de selvsagt gått foran med et godt eksempel og ikke framstått som en del av den økonomiske eliten her i landet. De hadde sjansen igjen for 14 dager siden da stortingsrepresentantene hadde sitt eget lønnsnivå til behandling. Det såkalte «Godtgjøringsutvalget», som foreslår endringer i lønnen til Stortinget og regjeringens medlemmer, foreslo 45.000 kroner i tillegg slik at stortingsrepresentantene ville bikke en million kroner i årlig godtgjørelse.

Det sa riktignok Stortingets presidentskap enstemmig nei til, og våre folkevalgte vedtok i stedet at «Regulering av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter skal skje snarest mulig etter lønnsoppgjøret i 2022».

Det vedtaket er i hvert fall en måte å knytte seg litt nærmere til vanlige folks inntektsoppgjør på, selv om spriket mellom folkevalgtes lønn og snittinntekten i befolkningen er svært stort og økende.

I debatten om stortingslønnen denne gangen var det egentlig bare de røde opposisjonspartiene som tok Arbeiderpartiets valgkampslagord på ramme alvor. Rødt og SV foreslo lønnreduksjon for folkets kårne. Men det ville flertallet ikke være med på.

Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør der hele tariffavtalen, i tillegg til lønnsregulering, står på dagsorden. Bakteppet for oppgjøret er en prisvekst på 5,1 prosent de siste 12 månedene (SSB) med blant annet dyrere drivstoff. strøm og matvarer.

Hvem som vil føle at de tilhører gruppen «vanlige folk» etter oppgjøret blir virkelig spennende. Det vil uansett kreve djerve prioriteringer fra regjeringen når de store gruppene av offentlige ansatte skal møte staten og kommunene ved forhandlingsbordet.