Blir Israel tema for det neste amerikanske presidentvalget?

Det meste er uavklart foran det viktige presidentvalget i USA i 2025. Det er heller ikke ofte at utenrikspolitikk blir tema – verken for primærvalgene hos Demokratene og Republikanerne, eller for det endelige valget i 2024.

Neste år kan likevel bli et unntak, slik det var under valgkampen mellom Reagan og Carter i 1980, da spørsmålet om de iranske gislene i Iran brått dominerte. Denne gangen er det selvsagt krigen i Ukraina som kan ventes å ta en stor del oppmerksomhet, ikke minst fordi enkelte republikanske utfordrere har lansert en viss motstand mot de store amerikanske bidragene til Ukraina.

Året har startet vanskelig for Israel, men vi må ikke svartmale

I tillegg tar krigen – forståelig nok! – stor oppmerksomhet. Året vi nå er halvveis gjennom, vil bli avgjørende for den videre gangen i krigen. Motoffensiven er i gang, og Ukraina vet at det ikke kan bli vanskeligere å sikre samme støtte fra USA og Europa fremover. Det er her det amerikanske presidentvalget kommer inn i bildet.

Israel er følgelig ikke et åpenbart spørsmål på kandidatenes agenda. Men det skal vi ikke se bort ifra at det kan bli. Man kan aldri avvise dette tema. USA er Israels viktigste allierte, og konflikter i Midtøsten kan blusse opp igjen.

Spesielt ett forhold taler for at dette kan skje. Det pågår i øyeblikket intense forhandlinger for å gjenopplive Iran-avtalen, for å hindre at landet utvikler kjernevåpen. Sentrale skikkelser i den israelske regjeringen uttaler til pressen at Israel vil gå til aksjon dersom Iran utvikler uran med større anrikning enn 90 prosent. Etter en slik terskelverdi, mener ikke Jerusalem at det er mulig å garantere for sin egen sikkerhet.

La oss sammen gjøre jobben for ambassadører som Avi lettere

Utallige fiendtlige uttalelser fra regimet i Teheran gir Israel all grunn til å vise den største aktsomhet. De som følger med på nyere historie fra Midtøsten vet også at Israel mener alvor. Både mot Irak, ved Osirak-anlegget, og mot Syria har Israel tidligere agert med våpenbruk for å forhindre utviklingen av kjernevåpen hos naboland. Dersom en slik situasjon skulle inntreffe, vil alles øyne rettes mot Midtøsten.

Det er derimot også mulig å se for seg at dette kan skje uten noen slik konfrontasjon. Hos mange republikanere, var nettopp Midtøsten én av regionene hvor tidligere president Donald Trump gjorde fremgang. Både den delvise flyttingen av den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem, samt grunnarbeidet for etableringen av de såkalte Abraham-avtalene trekkes gjerne fram. Det første har en sterk symbolsk verdi, mens de andre kan sees på som katalysatoren for gjenopprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom Israel og flere naboland.

Disse spørsmålene vil tre fram, dersom vi får en omkamp mellom Joe Biden og Donald Trump. Det samme kan imidlertid skje dersom andre kandidater melder seg, og uansett kan vi se en oppblussing av spørsmålet i spesielt den republikanske primærvalgkampen.

For høyresiden i USA har Israel i lang tid utgjort et symboltungt spørsmål. En kandidat markerer seg gjerne ved å fremheve sin ubendige støtte til Israel. Det blir vanskelig å utfordre Trump på dette området, men selv mindre uro i regionen vil gjøre at spørsmålet tvinger seg fram.

Statsminister Netanyahu har også profilert seg sterkt som venn av Trump tidligere, og i mellomtiden blitt mer kontroversiell internasjonalt enn han hittil har vært. Når den amerikanske presidentvalgkampen begynner for fullt fra og med høsten 2023, er det altså stor sjanse for at Israel igjen vil få verdens oppmerksomhet.