Blir mennesket virkelig født på ny i spedbarnsdåpen?

Det vises til debattartikkel av Oddvar Søvik 7.12. vedrørende dåp.

Det sentrale spørsmålet som vi debatterer, er om mennesket virkelig blir født på ny i barnedåpen. Jeg tar utgangspunkt i tre tekster som Søvik mener er sentrale for å forstå den nye fødsel i spedbarnsdåpen.

1) Joh 3,5: Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.»

Vi fokuserer på konteksten til dette verset. Nikodemus fikk høre at han må bli født på ny for å se Guds rike. Da spør han Jesus hvordan en gammel mann for annen gang kan komme inn i sin mors mage. I sitt svar til Nikodemus bekrefter Jesus at det dreier seg om to fødsler: Først en naturlig fødsel av vann, og deretter en åndelig fødsel.

Den naturlige fødselen beskrives som om vi er født av vann. Som kjent tilbringer et foster tiden i vann før det fødes av vann. Deretter beskrives de to fødslene i en annen språkdrakt: «Det som er født av kjøtt, er kjøtt, og det som er født av Ånden er ånd.»

Hva med en økumenisk dåpsordning?

Nikodemus forstår ikke hvordan den åndelige fødselen kan gå til. Derfor spør han: «Hvordan kan dette skje» (Joh 3,9)? Svaret som Jesus gir inneholder ikke et ord om dåp eller vann. Derimot forklares den nye fødsel med utgangspunkt i Guds ord med et forbilde fra GT som ender i Joh 3,16.

Ordet og Ånden virker sammen slik at en ny fødsel kan skje. Det stemmer med andre skriftsteder (se 1 Pet 1,23; Jakob 1,18 og Joh 1,12–13). Den nye fødsel beskrives også som en skapelse fra Guds side (se 2 Kor 5,17). Skapelsen av jorden skjedde også ved Ordet og Ånden (se 1 Mos 1,1ff). Det samme prinsippet bruker han ved den nye fødselen av mennesket.

2) Apg 2,38: «Peter svarte dem: 'Vend om og la dere døpe i Jesus Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige Ånds gave'.»

Hvis dette verset skal anvendes ved dåp av spedbarn, er det en betingelse spedbarnet ikke kan oppfylle. Det er uaktuelt å be spedbarnet om en omvendelse som her betyr sinnsforandring. Derfor er dette skriftstedet irrelevant for spedbarnsdåp.

3) Tit 3,5: «Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd.»

Søvik hevder at dette badet sikter utvilsomt til dåpen, ikke til et «bad i Ordet» som noen mener ut fra Ef 5,26. Hvis det er slik Søvik hevder, skal dette badet både gjenføde og fornye. Hvis vi virkelig blir født på ny, trenger vi ikke en umiddelbar fornyelse i det øyeblikket vil blir gjenfødt (se 2 Kor 5,17).

Vi kan heller ikke døpe oss flere ganger for å bli fornyet. Hvis vi imidlertid forutsetter at dette verset dreier seg om Guds ord, passer bibelverset både til gjenfødelse og fornyelse. Derfor er Ef 5,26 fremdeles relevant.

Tro, håp og å bruke hodet

Jeg hevdet i forrige artikkel at i NT finner vi ingen direkte sammenheng mellom dåp og ny fødsel. Versene som Søvik har brukt ovenfor, bekrefter at en slik sammenheng ikke finnes. Man må lese noe inn i disse versene som ikke står der. Med respekt å melde undrer jeg meg på hvorfor flinke teologer i spørsmålet om spedbarnsdåpen så lett leser tradisjonen inn i versene uten å granske Skriften med utgangspunkt i kontekstanalyse, og at skrift skal forklare skrift.

Finner vi flere skriftsteder i NT der vann betyr dåp? Finner vi flere skriftsteder i NT der bad betyr dåp?

Summen av Guds ord er utgangspunkt for sannhet og sikker teologi.

Når vi ikke har sikre bibeltekster som beskriver spedbarnsdåpen, kommer både troen og dåpen på avveier. Luthers utsagn om å la være å døpe barn før de hadde personlig tro, står seg godt i møte med Skriften.